Ifølge den nye studien, publisert av svenske forskere ved Sahlgrenska akademiet, er omtrent 25 millioner mennesker i den vestlige verden plaget av dårlige blodårer.

Mange får blodpropp, svulster og betennelser i årene. Det fører til utvidelser, forsnevringer og tilstoppinger av blodårene som igjen kan gi hjerneslag, aneurisme på livspulsåren, lungeembolisme eller hjerteinfarkt.

For å dyrke nye blodårer har man tidligere hentet ut stamceller fra benmargen til pasienten, men teknikken er vanskelig og ikke minst smertefull.

Ideen om å ta ut stamcellene direkte fra blodet for å dyrke nye blodkar, oppstod da forskerne ved Sahlgrenska akademiet og Sahlgrenska Universitetssykehus skulle utføre transplantasjon på to små barn. Disse barna manglet venen fra fordøyelseskanalen til leveren.

– Å bore i benmargen er en svært smertefull behandling og for pasienten, og jeg bestemte meg for å prøve å hente ut stamcellene fra blodet i stedet for benmargen, sier Suchitra Holgersson i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

Holgersson er professor i transplantasjons biologi ved Sahlgrenska akademiet. Sammen med Michael Olausson, kirurg og professor ved det samme akademiet, står han bak den nye metoden.

Den nye studien og resultatet fra operasjonen er publisert i EBioMedicine.

25 milliliter blod og én ukes ventetid

For å lage et nytt blodkar trengs 25 milliliter blod. Ideen til Holgersson viste seg å være et lykketreff. Blodet inneholder nemlig den samme type stamcelle som benmargen. Derfor fungerte utvinningsprosessen på første forsøk.

Med den nye metoden går hele prosessen mye raskere og pasientene slipper ubehagelige benmargsprøver.

– Blodet ga en positiv effekt ved å satte opp farten på produksjonen av blodkaret. Det tok bare en uke til å dyrke en ny blodåre fra pasientens eget blod. Tidligere tok det en måned, sier Suchitra Holgersson.

Så langt har Michael Olausson og Suchitra Holgersson behandlet tre pasienter. Etter en periode på to-tre år etter operasjonen, kan Holgersson fortelle at to av de tre barna fortsatt har fungerende blodårer. I det tredje tilfellet er pasienten fortsatt under medisinsk tilsyn og resultatet er mer usikkert.

Forskerne mener den nye metoden kan hjelpe flere pasienter som har behov for nye blodkar.

– Det kan for eksempel være pasienter med åreknuter eller pasienter som lider av hjerteinfarkt, sier Holgersson.

Referanse:

I. Olausson, Michael m.fl.: In Vivo Application of Tissue-Engineered Veins Using Autologous Peripheral Whole Blood: A Proof of Concept Study, EBioMedicine, september 2014, doi: 10.1016/j.ebiom.2014.09.001.