Vi vet lite om størrelsen og totalfangstene på en del av fiskebestandene langs kysten. Det er bare yrkesfiskere som er pålagt å rapportere om fangstene sine, men trolig står også fritidsfiskere og turistfiskere for et stort uttak i kystsonen.

En studie har vist at turistene slipper ut mer enn halvparten av fangsten av noen arter. Bare for torsk tilsvarer dette mer enn en million fisk hvert eneste år.

Har betydning for bestanden

– Det har altså betydning for størrelsen på bestanden om torsken faktisk overlever og oppfører seg normalt etter at den er sluppet ut igjen, sier Keno Ferter; doktorgradsstudent på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

– Fang-og-slipp er uten verdi dersom fisken ikke overlever. Så handler det også om i hvilken grad fisken plages av oppholdet på land og hvordan den klarer seg tilbake i sjøen, forklarer han.

Temperatur spiller også en rolle for hvor mange som overlever. Er det varmt i vannet øker faren for infeksjoner og stress. Dessuten kan en plaget og utslitt fisk endre adferd, noe som kan gjøre den til et lett bytte for fisk og andre dyr på jakt etter mat.

Først ruser, så fiskestang

Sommeren 2012 undersøkte Keno Ferter og kollegaer fra Havforskningsinstituttet hvordan torsk tåler fang-og-slipp. Forsøksoppsettet var helt nytt. 80 torsk ble fisket med ruser, utstyrt med et lite akustisk merke i bukhulen og sluppet ut igjen.

Merkene sendte signaler med oppholdsdyp og posisjon til hver enkel fisk hvert tredje minutt.

– Merkeprosessen kan være stressende for fisken, og derfor fikk den to uker på å komme seg. Dersom vi hadde nøyd oss med å merke torsken som vi fikk på stang og sluppet den ut igjen hadde det vært umulig å skille mellom effekten av selve merkingen og fang-og-slipp, forklarer Ferter.

Tre uker på ni torsk

To uker senere gikk forskerne i gang med det møysommelige arbeidet med å fiske opp igjen den merkede torsken – denne gangen med fiskestang.

To personer fisket så godt som hver dag i tre uker. I løpet av denne perioden ble det fanget nesten 700 torsk og av dem var ni merket. Fisken ble fanget på grunt vann.

De ni merkede torskene ble behandlet på best mulig måte; med skånsomme kroker og kortest mulig opphold i båten. Takket være merkene kunne fiskens adferd tilbake i sjøen registreres: Hvor aktiv den var, og om fisken oppførte seg i strid med den vante døgnrytmen som den viste rett før den ble tatt.

Alle overlevde

Alle de ni torskene overlevde, men tre viste endring i adferden. To reagerte med å stå i ro og summe seg, mens den siste torsken nærmest ble hyperaktiv i en periode. Alle tre begynte å oppføre seg normalt etter en stund.

– Torsk overlever altså fang-og-slipp. Fisken får mindre stress og plager dersom den blir behandlet skikkelig. Det er viktig å understreke at fisken i vårt forsøk ble tatt på grunt vann. Det kan arte seg annerledes dersom fisken hales opp fra dypet.

– Det kan imidlertid se ut som om torsken også overlever dette i noen tilfeller; selv om den får sprengt svømmeblære og dykkersyke. Akkurat nå ser vi nærmere på fisk som er tatt på dypt vann, forteller Ferter.

Vil ha retningslinjer

– For å øke overlevelsen bør det lages retningslinjer som viser hvordan fisken skal behandles på land, sier Ferter.

– Noen umiddelbare tips til sportsfiskere er å unngå store trippekkroker; de kan føre til feilkroking og skader på fisken. Ta med våte hender i fisken og vær kjapp. Dersom man får mye fisk under minstemål, kan det være smart å flytte seg til en annen plass eller å skifte til annen redskap, forklarer han.

Referanse:

Ferter m.fl: Catch-and-release of Atlantic cod (Gadus morhua): post-release behaviour of acoustically pretagged fish in a natural marine environment, Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, doi: 10.1139/cjfas-2014-0290