Nylig ble en 17 år gammel gutt og hans far funnet drept i Levanger. Ifølge politiet tyder funn på at faren har tatt livet av sin sønn og så tatt sitt eget liv. Før jul ble en kvinne siktet for å ha sultet barnet sitt til døde. Stefaren til en gutt i Vestfold er dømt for å ha påført ham dødelig vold.

Det er likevel ekstremt sjelden at barn blir drept av foreldre eller steforeldre. Ifølge Kripos’ statistikk har femten barn blitt drept av en forelder i årene mellom 2004 og 2013. Dette er dødsfall registrert som overlagt eller forsettlig drap.

Må fjerne tabu

Kriminolog Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo forteller hva internasjonal forskning hittil har avdekket om årsakene til dette sjeldne fenomenet. Hun arbeider med en doktorgrad på barnedrap i Norge, men understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

- De fleste synes dette er svært ubehagelig å snakke om. Men fordi det faktisk skjer av og til, må vi få bort tabuet rundt slike tanker som personer i alvorlig krise har, av hensyn til å forsøke å redde barna, sier Ottesen til forskning.no.

• Les også: Ja, barn slås. Ja, barn drepes

Dødelig vold er ikke med i disse tallene overfor, så mørketall kan gjøre at det skjer fler enn ett til to barnedrap per år i Norge, sier Ottesen.

Alvorlig psykisk sykdom

Både steforeldre og biologiske fedre og mødre kan ta livet av barna sine. Mødre, fedre og steforeldre har til dels ulike motiver, viser forskning.

- Men felles for begge kjønn er at alvorlig psykisk sykdom kan utløse barnedrap. Da er omsorgspersonen alvorlig psykotisk i gjerningsøyeblikket. Det er grunn til å tro at psykisk lidelse og livskrise kan ha en større andel av årsaken i Norge, fordi sosiale ordninger gjør at de andre årsakene er redusert, forklarer Ottesen. 

• Les også: Det er få som dreper

Derfor dreper mødre

Mødre har andre grunner for å ta livet av sine barn enn fedrene som gjør det.

- Kvinner som tar livet av sine egne, små barn, gjør det fordi barna var uønsket. Denne typen barnedrap er sterkt redusert i Norge de siste tiårene, sier Ottesen. Bedre tilgang til prevensjon og abort er årsaken. 

Når kvinner får bedre mulighet til å planlegge om og hvor mange barn de skal få, kan det føre til mye lavere forekomst av barnedrap begått av mødre i Norge og andre nordiske land, mener hun.

Mindre stigma

Det kan også skyldes at det ikke er så sterkt sosialt stigma knyttet til å være alenemor i Norge som det var før, og fortsatt er i mange andre land, påpeker Ottesen.

Hun mener dette illustrerer hvor stor innflytelse det har hvordan samfunnet er innrettet, når det gjelder å redusere forekomsten av barnedrap.

Samlivsbrudd eller forsørgerproblemer

Når menn begår barnedrap er det i forbindelse med livskriser. Livskrisen er enten samlivsbrudd eller det å ha mistet evnen til å forsørge familien sin.

- Nedgangen i barnedrap vil derfor ikke gjelde for menn, sier Ottesen.

Hun mener dette skyldes at det ikke er hjelpetiltak for menn i situasjoner der de havner i en alvorlig livskrise som utløser deres barnedrap.

• Les også: Er det prestisje som hindrer partnerdrapsforskning?

Steforeldres belastning

I USA og mange andre land er stefedre den største risikoen for barn når det gjelder å bli utsatt for misbruk, vold og overgrep. Dette gjelder ikke nødvendigvis i samme grad i Norge, hvor vi har andre lover for økonomisk støtte og forsørging av barn ved samlivsbrudd.   

- Man ser at det er en sammenheng mellom om steforeldre opplever det som en belastning å ha stebarn og vold mot dem, forteller Ottesen.

Mens biologiske foreldre i Norge fortsatt er forpliktet til å sørge økonomisk for barna sine etter samlivsbrudd, er det ikke slik i mange andre land.

- I USA overtar steforeldrene den økonomiske forpliktelsen. Internasjonal forskning viser at foreldre behandler stebarn og biologiske barn ulikt. Man ser forskjell på innkjøp av mat, hvor ofte man tar med barna til tannlegen og til og med om man fester bilbeltet, sier Ottesen.

Mellommenneskelig psykologi

Det har en påvirkning hvordan samfunnet er bygd opp, det er fellesmenneskelig psykologi som ligger til grunn for mange av disse barnedrapene, mener Ottesen.

- Vi må spørre oss om samfunnet kan gjøre noe for å forhindre barnedrap.

Hun illustrerer dette med forskjellen mellom Norge og USA når det gjelder ungdomsgraviditeter.

I USA har ikke ungdom samme mulighet som i Norge til å bestemme over graviditet. Myndighetene har program som fokuserer på at tenåringer ikke skal ha sex for å unngå uønsket graviditet. I Norge innser man at de vil ha sex, og tilrettelegger tilgang til prevensjon og seksualundervisning.

For å hindre at fedre i livskriser begår barnedrap, må vi også våge å tenke annerledes, mener Ottesen.

Menn i livskrise må spørres

Menn som opplever kriser må bli spurt om de tenker på å ta livet sitt, men også livet til sine kjære. Det må vi gjøre for å fange opp dem som har slike tanker. Det å stille spørsmål, øker ikke risikoen for at de foretar selvmord. Tvert imot, da kan de få hjelp.

- Samtidig vet vi at mange menn som har bestemt seg for å ta livet sitt, har en oppfatning av at det er best å ta med seg barnet i døden. Derfor må vi også spørre om de tenker på dette, for å kunne berge barna, sier hun.

Må bli mindre tabu

Ottesen etterlyser at det må bli mindre tabubelagt å snakke om barnedrap. 

- Hvis vi ikke er åpne på at slike ting kan skje, så blir vi ikke kvitt det. Fjerner vi tabuet om dette, vil det bli lettere å gi foreldrene i en livskrise hjelp, sier Ottesen.

• Les også: Også nyfødte blir drept

Når foreldre bestemmer seg for å ta med seg barn i døden, er det fordi de opplever det som den beste løsningen.

- Det er ubehagelig, men løsningen er alltid å spørre en gang for mye. Det gjelder hjelpeapparatet, men også oss som er rundt, som søsken, kolleger, venner. 

Kilde:

Vibeke Ottesen: A Current absence of neonaticide in Norway. Scandinavian Journal of Forensic Science. Sammendrag.