Av Olaf Aagedal, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning

«Kom for seint til middagsavtale takket være #nrksalme. Hvem skulle trodd det?»

Dette var en av de mange meldingene som ble lagt ut på sosiale medier under NRKs salmemaraton første helga i advent. Nesten halve Norge, eller 41 prosent, var ifølge forskningsinstituttet KIFOs undersøkelse innom og så på sendingen. Mange ble til sin overraskelse sittende «salmefast» i timevis.

«Burde sove, men vil høre en salme til, også enda en. Hmm..»

«Lengre kom jeg ikke denne helgen», skrev en seer, illustrert med et bilde av seg selv ikledd forkle, plantet i en stol foran en tv-skjerm.

Andre som var salmefaste foran TV-en kombinerte dette med andre aktiviteter og gjøremål som pynting, matlaging og spising. Dette var første helgen i advent og juleforberedelsene var i gang i mange hjem.

Noen opplevde en perfekt timing og har tatt bilde av middagstallerkenen med et kor som synger bordvers på tv i bakgrunnen: «Perfekt med bordvers til søndagsmiddagen».

Andre var ikke så heldig med timingen: «Svei steinbitburgeren på grunn av mannskor på TV».

Salmemaraton som mediabegivenhet

Mye av det vi hører her er typisk for det medieforskere kaller mediebegivenheter. En mediebegivenhet er en direktesendt hendelse som samler en stor andel av befolkningen. Det kan være en naturkatastrofe eller en terrorhandling, en internasjonal idrettskonkurranse eller et stort underholdningsshow.

Mange blir oppslukt av mediebegivenheten på en måte som fortrenger andre sider ved virkeligheten. Folk blir hekta og legger om dagliglivet for å kunne følge sendingene.

«Salmeboka minutt for minutt» er ikke helt av en slik karakter. Den gikk bare på NRK 2 som er en relativt smal kanal. Dessuten må den konkurrere med andre program med store seertall, blant annet en sending der nasjonen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. På den andre siden har salmesendingen fått masse forhåndsreklame og kan nyte godt av oppmerksomheten rundt tidligere sukksessprogrammer i sakte-tv-sjangeren som «Hurtigruta».

Samlende eller splittende

Mediebegivenheter kan virke nasjonalt samlende. Forfatteren Anne Holt tvitret at det å følge salmesendingen gir en opplevelse av å være norsk: «Følelsen av det å være norsk. Når man må holde ut de to siste salmene fordi alle sier at nå er de endelig ved veis ende». Seertallene viser da også at sendingen fungerer geografisk samlende med jevnt høy oppslutning fra alle landsdeler med en naturlig topp i Trøndelag der begivenheten foregikk.

Men det er ikke gitt at en mediebegivenhet bare fungerer samlende. Salmer er et religiøst kulturuttrykk og salmehelgen er en lansering av en ny sangbok for et trossamfunn; Den norske kirke. Det er derfor ikke overraskende at NRK kritiseres for manglende livssynsnøytralitet og for å skape livssyns-ekskluderende sakte-TV.

Våre tall viser at medlemskap i trossamfunn og religiøst aktivitetsnivå er av stor betydning for salmetittingen. Som forventet er oppslutningen lavest blant de som ikke er medlemmer av kristne trossamfunn eller trossamfunn over hode. Mer overraskende er det kanskje at medlemmer av Den norske kirke ikke er de mest ivrige titterne. Høyest oppslutning er fra andre kristne trossamfunn.

En mulig forklaring på at disse er de mest salmeglade, er at det å være medlem av annet kristent trossamfunn ofte innebærer et mer aktivt religiøst engasjement enn blant det jevne medlem av folkekirken.

Selv en hedning koser seg

Når det gjelder religiøst aktivitetsnivå er de religiøst mest aktive også de mest ivrige salmeseerne; 84 prosent av de som går ofte til kirke har sett på sendingen, mens bare 27 prosent av de som sjelden eller aldri går, så på. Men man kan jo også si at det er oppsiktsvekkende at en så stor andel av de minst religiøst aktive så på programmet. Og siden det er langt flere nordmenn som sjelden eller aldri går til kirke enn de som går ofte til kirke, ble faktisk sjelden-aldri-gruppens andel av samleseerne den største. De er dobbelt så mange som de faste kirkegjengerne i seerpublikumet.

At salmemaratonen også samlet på tvers av livssyn og religiøs aktivitet kom også fram i tvitringen: «Selv en hedning koser seg med salmene», «Ateistiske korelsker takker de 200 korene og proffe produsenter i NRK. Nydelig musikkhelg».

I ettertid kan det være interessant å diskutere hvor mye av denne mediebegivenheten som har med salmene og salmeboka å gjøre. Dette var jo også korene og allsangens jubelhelg og man kan spørre om ikke det samme kunne vært gjort med utgangspunkt i andre sangbøker og andre deler av vår nasjonale sangskatt.

Når man ser på kommentarene etter salmehelga er det imidlertid trekk ved det emosjonelle klimaet som henger sammen med salmebokas oppbygging og innhold.

Salmeboka som minnebok

Dette er ikke en sangbok der sangene kommer i alfabetisk rekkefølge. Å synge seg gjennom salmeboka kan oppleves som en reise gjennom kirkeåret og kalenderårets høytider, og en reise gjennom livets faser fra fødsel til død og et håp om et liv etter dette.

Salmeboka blir en minnebok for minner som kan utløse sterke følelser: «Grudde meg litt til “blank” helg. Så har det blitt til nå cirka 40 timar TV! På godt og vondt attende i barndom, ungdom. Mimring, gjenoppleving, nye inntrykk av kva kyrkja står for. Åleinehelga vart ei sterk eksistensiell oppleving».

«Så koselig å høre en salme som min mor sang mens hun drev med forskjellige ting i huset. I den stille klare morgen».

«Opp med handa alle 70-åringar som ikkje starta skoledagen med nr.799».

Særlig gjelder minnebok-effekten den godt voksne del av befolkingen som kjenner mange av salmene som ofte er knyttet til opplevelser i tidligere faser av livet. Dette kan være noe av forklaringen på at vi finner den største salmeinteressen i de eldre årsklasser.

«Salmeabstinens»

Mediebegivenheter kan være intense opplevelser som gjør at hverdagslivets realiteter, mens de pågår, kan oppleves fjerne og trivielle. Derfor kan det for de salmefaste også bli en brå og dramatisk overgang når det hele plutselig er over.

På sosiale medier brukes uttrykk som «salme-abstinens» og «salme-hangover». Eller, som en av de som var i salmebobla sier: «Hva skal vi gjøre nå? Synge salmeboka baklengs?».