Denne enorme samlingen av gass og støv ligger rundt 6500 lysår fra jorden, i det som kalles Ørnetåken.

Bildet ble først tatt av Hubble-teleskopet i 1995, og ble fort spredt rundt verden. Motivet er slående, og viser et område hvor nye, unge stjerner skapes, blant store mengder med hydrogengass.

Nå har motivet blitt fotografert på nytt av Hubbles mest moderne instrument. Wide Field Camera 3 ble installert i romteleskopet i 2009, under det siste vedlikeholdsoppdraget på Hubble, romfergeoppdraget STS-125.

• Les også: Se Hubbles arvtager bli bygget!

“Pillars of Creation”

I 1995 fikk strukturene det noe pompøset navnet Pillars of Creation, på grunn av støvskyenes rolle som stjernelivmor.

De nye bildene har høyere oppløsning enn de gamle fra midten av 1990-tallet, og har avslørt noen nye detaljer om det kosmiske området. Støvet og gassen inne i pilarene blir utsatt for enorme mengder slitasje og stråling av alle de unge stjernene inne i selve tåken.

Det nye bildet gjør det også mulig for Hubble-forskerne å undersøke hvordan slike stjernetåker endrer seg over tid. Ifølge Hubble-sidene har de observert gassfragmenter som har løsnet fra pilarene siden det forrige bildet ble tatt.

Infrarødt

Bildene viser det synlige lyset som blir reflektert gjennom skyene av oksygen, hydrogen og svovel i pilarene. Det blå-aktige lyset langs kantene av de store pilarene, er materiale som varmes opp av stråling, og slynges ut i verdensrommet.

– Disse strukturene er veldig forgjengelige. De eroderer vekk foran øynene våre, sier Paul Scowen, astronom ved NASA, i en pressemelding. Han var med på å lede den originale 1995-observasjonen av Ørnetåken.

Hubble-teleskopet har også tatt bilder som viser den infrarøde delen av spekteret.

Du kan se omrisset av pilarene i det infrarøde bildet, samt at vi får et glimt inn i selve gassen, hvor det ligger massevis av relativt nyskapte stjerner og andre, sterke stjerner.

Bildet viser også at tårntoppene er tette klumper med støv og gass, som gir skygge og beskyttelse til de mer tynnspredde gasskyene som ligger under. Gassen mellom pilarene ble blåst bort av strålingen fra andre stjernehoper for lenge siden.

Vanlig, men spektakulær

Forskere vet om mange forskjellige stjernedannende tåker, men få er så fotogene som ørnetåken.

Dette kan kanskje ha noe med at ørnetåken har flere svært massive og kraftige stjerner i nærheten av seg.

Ultrafiolett stråling fra disse stjernene ioniserer gasskyene, og får dem til å gløde.

Sannsynligvis ble vår egen sol skapt under lignende forhold som eksisterer inne i denne tåken.  

• Les også: Sprø, men seriøse planer for gigantiske romteleskop

Det finnes bevis for at det unge solsystemet ble bombardert med radioaktivt materiale fra supernovaer, noe som betyr at solen ble dannet i et område med massive stjerner.

En stjerne som kan bli en supernova, er også stor nok til å sende ut ioniserende stråling, akkurat som i Ørnetåken.

– Hvis du ser på miljøet i Ørnetåken, eller andre, lignende stjernedannende områder, ser du de samme forholdene som vår egen sol ble formet i, sier Scowen.