En fersk studie fra Universitetet i Oslo viser at amfetamin ofte brukes av menn med fysisk slitsomme jobber i randsonen av det ordinære arbeidsmarkedet.   

“Jeg elsker å jobbe. Amfetamin handler om ekstra innsats og å holde tempoet oppe. Jeg jobbet virkelig ekstremt effektivt.”

Slik beskriver en maler hvorfor han brukte amfetamin. Flere av de andre i teamet hans brukte også stoffet. De sniffet amfetamin om morgenen før jobb og i matpausen midt på dagen, for å holde tempoet oppe.  

Overraskende funn

Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og ekspert på rusforskning, er en av forskerne bak studien. Han er overrasket over funnene.

- Vi forbinder gjerne narkotika med marginale brukere. Amfetamin brukes derimot ofte av nokså konvensjonelle grupper, med verdier som sammenfaller med samfunnets mainstream. Det er et farlig stoff som ofte brukes av nokså vanlige folk, sier han.

Studien er utført av Pedersen i samarbeid med Sveinung Sandberg, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Heith Copes ved University of Alabama.

De intervjuet 55 norske amfetaminbrukere. 

Tre brukergrupper

Forskerne fant tre brukergrupper:

• Unge menn på fest bruker stoffet for å regulere alkoholrusen og holde festen gående.
• Amfetamin brukes også som selvmedisinering av enkelte med diagnoser som ADHD.
• Den tredje gruppen er arbeidere, gjerne i dårlig regulerte jobber i bygg og anlegg, i fiskeindustrien, i transport eller i rengjøringsfirmaer. Det dreier seg ofte om små bedrifter i tøff konkurranse om oppdrag. Arbeiderne bruker amfetamin for å jobbe mer effektivt, ta på seg ekstra skift eller for å få oppdrag i havn i tide.

- En fordel med amfetamin er at det ikke er så lett å oppdage at du bruker det. Flere hevdet at verken arbeidsledere eller familie hadde merket noe. Det lukter ikke og øker energien, konsentrasjonen og innsatsen – i alle fall på kort sikt, sier Pedersen.

Fattigmannskokain

Nettopp det faktum at stoffet kan brukes i hemmelighet var en del av appellen for disse brukerne. Det skiller stoffet fra andre rusmidler.

En av mennene i studien forteller:

“Jeg brukte det i over et år uten at kona mi oppdaget det. Tok en dose om morgenen, en i løpet av dagen, spiste og sov om natta. Alt fungerte bra. Det var jobb, jobb, jobb.”

Forskerne legger til at amfetamin også er billig, og kalles gjerne fattigmannskokain. I flere arbeidsmiljøer smittet amfetaminbruken.

- Som ny på jobben legger man kanskje merke til at noen makter et høyt tempo uten å bli slitne. Flere ble introdusert for stoffet av slike kolleger, forteller forskeren.

Noen av informantene hadde ruset seg i flere år.

- Men etter hvert begynte mange å sette stoffet med sprøyter i stedet for å sniffe det, fordi det er mer effektivt. Gradvis begynte problemene å melde seg. De fikk ikke sove og mistet matlysten, sier Pedersen.

Mødre begynte å selge stoff

Flertallet av brukerne er menn, men også enkelte kvinner bruker amfetamin i jobbsammenheng. En av disse hadde et lite rengjøringsfirma.

Slik beskriver hun sin situasjon: 

“Når jeg bruker amfetamin, kan jeg ta på meg to ekstra jobber. Jeg jobber og jobber, klarer ikke å si nei. Så tenker jeg: Jeg må bare gjøre meg ferdig. Da hjelper det å bruke litt amfetamin.”

Flere av kvinnene var bekymret for at amfetaminbruken skulle gå utover barna deres. Paradoksalt nok begynte noen av mødrene å omsette stoffet for å få hjulene til å gå rundt. Flere av dem ble straffeforfulgt, og noen mistet omsorgen for barna.  

Selv når kvinnene satt inne, var det flere som beskrev bruk av amfetamin som en måte å takle både jobb og familieliv på. Amfetamin gjorde dem i stand til å holde hus og hjem i stand, og til å orke en slitsom hverdag, sier Pedersen.

I krig og som legemiddel

Amfetaminbruk har en lang historie. 

Da tyske soldater invaderte Polen i september 1939, ble de allierte slått av hvor fort det gikk og hvor effektivt de tyske soldatene kjempet.

- Soldatene sto på i døgn etter døgn uten å sove. Nå vet vi at hæren og flyvåpenet brukte 35 millioner amfetamintabletter i løpet av den første krigshøsten, forteller Pedersen.

Amfetamin stammer fra medisinske laboratorier i det moderne industrisamfunnet. Det var altså et lovlig legemiddel, og fra 1930-tallet ble det markedsført mot depresjon og for å øke energien.

Under 2. verdenskrig ble stoffet først brukt av aksemaktene, før de allierte også fulgte etter. På 1950-tallet ble amfetamin markedsført som slankemiddel. Den amerikanske presidenten John F. Kennedy brukte amfetamin for å holde seg våken i perioder med høyt politisk press, mot ryggsmerter og for ikke å bli utslitt.  

På et tidspunkt brukte nesten ti prosent av amerikanerne amfetamin. Det samme mønsteret så vi i England. Også i Sverige var bruken stor.

- Etter hvert som bivirkningene ble kjent og myndighetene strammet inn, avtok bruken. Amfetamin er nemlig et sentralstimulerende stoff som har en rekke bivirkninger og som er sterkt avhengighetsdannende, sier Pedersen.

Introdusert i russetiden

Det er lett å forestille seg at narkotiske stoffer er noe de andre driver med.

- Riktignok blir mange amfetaminbrukere etter hvert preget av stoffet og levesettet, men det mest slående i vår studie var imidlertid hvor vanlig mange av brukerne var. Bruken hviler på verdier mange kan slutte seg til – som å feste hardt og å jobbe hardt, sier Pedersen.

Noen av informantene ble introdusert til amfetamin allerede i russetiden.

- Der hvor det flyter mest alkohol og drikkes hardest, får stoffet lettest fotfeste. Dessuten ser vi en sammenheng mellom amfetaminbruk, tøffe arbeidsforhold og svarte penger. Han som tar flyttelasset ditt til altfor lav pris eller som pusser opp badet ditt billigere enn konkurrentene kan tenkes å bruke amfetamin for å holde koken, forteller Pedersen.

Referanse: 

Willy Pedersen, m.fl. High Speed: Amphetamine Use in the Context of Conventional Culture. Deviant Behavior. Volum 36, Nr. 2, 2015. Sammendrag.