De lå innpakket i tusentall under juletrærne nylig, og vi hører stadig at de brukes til krigføring. Men dronene kan også være nyttige verktøy for forskning og innovasjon.

De to-tre siste årene har små fjernstyrte fly og helikoptre dukket opp overalt. Pris og tilgjengelighet har gjort de små dronene til barnas favoritt, og tatt fotoentusiastens hobby til bokstavelig talt nye høyder.  

Denne uka pågår verdens største forbrukerteknologimesse i Las Vegas. Stadig nye droner med mer presise sensorer har sin naturlige plass på CES2015. 

Vi ser starten på sivil bruk av droneteknologi, som spås å bli en milliardindustri. På kort tid er det blitt vanlig å vise eiendommer for salg ovenfra, for ikke å snakke om sportsarrangement.

Hva heter barnet?

Drone er et belastet begrep. De fleste, med unntak av birøktere, får assosiasjoner til krig. Droner brukes i stor skala som våpenbærere og til overvåkning med den hensikt å skade.

Før de små fjernstyrte flyene ble allemannseie ble de gjerne kalt modellfly. Miljøene som bruker droneteknologi til sivil bruk, snakker gjerne om RPAS/RPA (Remote piloted aircraft systems), UAV (Unpiloted aerial vehicle) eller UAS (Unpiloted air system).

Ubemannede luftfartøy, ubemannede småfly, ubemannede helikoptre – dette er tungvinte begreper. Dessuten er de litt upresise, for fartøyene er jo bemannet. Noen må fjernstyre flyvemaskinen. Noen må utvikle og teste nyttelast som samfunn og næringsliv etterspør, og noen må ha kunnskap om sikkerhet og regelverk innen luftfart.

Arktisk senter for ubemannede fly

Nettopp derfor ble Arktisk senter for ubemannede fly (ASUF) åpnet 6. januar 2015, som et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Lufttransport og Norut.

Senteret skal:

1. Etablere et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt i bruk av droner til beredskap og miljøovervåking i Arktis.
2. Bidra til økt sikkerhet for ambulanse, rednings- og politioperasjoner.
3. Utvikle ny og bedre teknologi og metodikk for fjernmåling og klima og miljø.
4. Samarbeide med kommersielle aktører og utvikle ny næringsvirksomhet og sivil droneindustri i Norge.
5. Koordinere aktivitet i Arktis.
6. Bidra til sertifisering av piloter og ubemannede fly.

De tre partnerne har hvert sitt utgangspunkt. Universitetet oppretter en ny 3-årig ingeniørutdanning for inntil 20 droneingeniører, og får en viktig rolle i sertifiseringen av RPAS-piloter.

Lufttransport har lang erfaring i rednings- og politioperasjoner samt oppdrag for næringslivet året og døgnet rundt i arktisk klima.

Norut har de ti siste årene brukt droner som redskaper i forskningsøyemed, og utviklet teknologi og metodikk for fjernmåling og miljøovervåkning.

Sikkerhet

Nå har jeg fått et Arktisk senter for ubemannede fly om lag tjue meter fra kontorpulten min. Det er litt stas, da! Men når jeg blir fotografert fra oven utendørs, eller når barna krasjlander julegaven i stua, er det et ord som svirrer rundt i mitt hode: sikkerhet.

Når en liten fugl er en sikkerhetsrisiko for et passasjerfly, mer kjent som bird strike, hva da med en drone? Og hva om en drone på vingene skader, eller i verste fall dreper, et menneske her i Norge?

Luftfarten nasjonalt og internasjonalt er regulert gjennom et intrikat regelverk. Det er ikke gjort i en håndvending å få godkjent en tillatelse til nytte- eller kommersiell flygning. Det stadig økende antallet RPAS-operatører i Norge – akkurat 100 i skrivende stund – vil i årene som kommer ha behov for økt kompetanse både innen tekniske fag, sikkerhet og beredskap, jus og luftfartsfag.

Det vil også være behov for øving og testing på dertil egnede steder. Arktisk senter for ubemannede fly har allerede fått godkjent tre testsenter for virksomheten sin; i Tromsø, på Bardufoss og på Svalbard. Ta en titt på Europa på flightradar24, så ser du raskt hvorfor det nordlige Norge er godt egnet til testområde for UAV!

Så mange muligheter

Så langt har forskningskonsernet Norut brukt ubemannede luftfartøy til is- og snøkartlegging i Arktis og Antarktis, sel- og pingvintelling, vegetasjonsmåling, snøskredkartlegging, måling av vannstand og kraftreserver, ettersyn av kraftledninger, sotkartlegging/albedomåling, testing av radarteknologi til satellitter, og datainnsamling med radar, askemåler, foto- og videokamera. For å nevne noe.

Vi har antakelig bare sett starten på anvendelsesområder innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon.

Kjenner du noen unge entusiaster: Tips dem om den nye utdanninga i Tromsø. Vi kommer til å trenge dem i framtida!