Svenske skoler har prioritert bruk av datamaskiner i undervisningen.

Over 200 – av ialt 290 – svenske kommuner har investert i en PC for hver eneste skoleelev og lærer – den såkalte en-til-en-modellen.

Denne svenske databølgen begynte rundt 2007, i etterkant av en stor amerikansk skolesatsing.

– Det er tydelig at de nesten provoserende positive evalueringene i USA har påvirket svensk skole, mener pedagog Håkan Fleischer.

Han mener at både evalueringene av og forskningen på skolesatsningen er overfladisk.

Negative erfaringer

I sin doktoravhandling har han undersøkt hvordan ’en-til-en’-arbeid påvirker undervisningen.

Fleischer peker på flere negative erfaringer med PC-bruken.

Elevene blir stresset og distraheres av både egen og andre elevers bruk av sosiale medier. Og selv når eleven ønsker å konsentrere seg om skolearbeidet er det ikke alltid praktisk mulig.

Kan bidra til dårligere kunnskaper

I verste fall kan en-til-en-modellen bidra til at elevene ender opp med dårligere kvalitet på kunnskapen, mener Fleischer.

– Elevene kaster seg utpå og samler informasjon uten noe ordentlig utgangspunkt. De går seg vill i mengder av informasjon som de forventes å automatisk kunne navigere seg gjennom.

– De blir forvirret, og veiledningen fra lærerne går ofte ut på å bare svare på spørsmål, istedet for å reflektere over og sette kunnskapen i ny sammenheng, sier han.

I Norge presenterte Senter for IKT i utdanningen nylig en rapport om teknologiske framtidsutsikter for norsk skole.

Også her understreket ekspertgruppen at teknologien må integreres skikkelig i et pedagogisk rammeverk.

• Les også: Vil snu opp ned på klasserommet

Føler de ikke har nok tid

Fleischers studie inkluderer en oversikt over tidligere forskning på bruk av en-til-en-modellen i undervisningen, intervjuer med elever om deres erfaringer med denne arbeidsmåten, og analyse av innleverte elevoppgaver med fokus på kunnskapsdybde og kritisk vurdering.

– Elevene opplever stress, da de iblant føler at de ikke har nok tid til å fordøye tidligere kunnskaper og diskutere med hverandre, skriver Fleischer i avhandlingen.

Elevene meldte også at når de trenger å skaffe seg dypere kunnskap foretrekker de å kombinere internett-søk med informasjon fra bøker og samtaler med læreren.

– De skiller mellom overfladisk digital læring og en dypere læring som skjer analogt, påpeker Fleischer, som jobber ved Högskolan för lärande och kommunikation i Jönköping.

Viktig å aktivt velge en strategi

En måte å takle dette i undervisningen er at vi begynner å se datamaskiner, internett og sosiale medier i en større sammenheng, mener han.

At de ikke bare blir sett på som et verktøy for å innhente kunnskap, men også som en egen verden. Skolen må forstå og ta hensyn til de endrede spillereglene i sin undervisning.

– Min forskning viser at om alle får hver sin datamaskin, og man stoler på elevenes evne til å bruke den, fordi vi tror de tilhører en digital generasjon som automatisk takler dette, er man farlig ute å kjøre, konkluderer Håkan Fleischer.

– Uansett hvilken strategi man velger i skolen er det viktig å velge den aktivt – og ikke bare investere i datamaskiner og la resten gå av seg selv.

Referanse:

Håkan Fleischer: En elev – en dator. Kunskapsbildningens kvalitet och villkor i den datoriserade skolan. Högskolan i Jönköping 2013. Sammendrag