– Vi spør oss hvordan sammensetningen av befolkningen på Stovner vil bli om tjue år, hvis det ikke skjer en stor innflytting av etnisk norske, sier NOVA-forsker Kirsten Danielsen.

Sammen med forskere fra Nova på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har hun sett på forholdet mellom folks erfaringer og hvordan bildet av Stovner ser ut rent statistisk.

– Dersom veksten fortsetter slik den har gjort de siste årene, og om ikke politikerne tar nødvendige grep, kan Stovner bli en helt annen bydel enn den er i dag, påpeker Danielsen.

Forskerne har studert hva stedet Stovner, som er en del av Groruddalen, betyr for folk som bor eller jobber der. I undersøkelsen har de intervjuet 12 personer som arbeider i bydelen og 32 beboere. De ansatte var for eksempel representanter for boligetaten, sosialetaten, ungdomsetaten og politiet.

Innvandringsandelen har vokst sterkt

I løpet av de siste 25 årene har det skjedd en sterk befolkningsvekst på Stovner – fra cirka 20 000 i 1987 til 30 000 i 2012.

Det er folk med innvandrerbakgrunn som i hovedsak har bidratt til denne veksten, fra 20 prosent i 1994 til 48 prosent i 2012, mens antallet etnisk norske har vært ganske konstant i perioden.

Slik sett har det skjedd en demografisk forandring der.

Få flytter

Beboerne i studien forteller om et sted der folk trives og vil bo.

Eiendomsforholdene på Stovner varierer fra selveierleiligheter og hus, til borettslag, kommunale boliger og utleieleiligheter eid av private og utleieselskaper.

På Stovner betyr denne varierte bebyggelsen at innbyggerne kan forbedre og øke boligstandarden sin innenfor bydelen. Samtidig gjør de lave boligprisene det vanskelig å kjøpe en annen bolig utenfor bydelen.

– De fleste velger å bli boende på Stovner, sier forsker Ada I. Engebrigtsen.

Statistikken viser at få flytter ut av området. Flere av informantene trakk frem muligheter for friluftsliv og annen fritidsutfoldelse som det positive ved å bo på Stovner.

– Nærhet til naturen var et gjennomgående tema, spesielt blant de eldre, forteller hun.

En annen grunn til trivsel er de mange aktivitetstilbudene til eldre.

Stiller krav til skolen

Enkelte informanter snakket også om negative reaksjoner når de forteller at de bor på Stovner.

En kvinne sa at arbeidskameratene ikke kunne skjønne at hun orket å bo der. En direktør i et lite firma fortalte at hans kollegaer reagerte negativt da han inviterte dem til middag, og oppga sin Stovner-adresse.

I studien kom det også frem at de norske som har flyttet til Stovner i familieetableringsfasen, på grunn av billige leiligheter og god barnehagedekning, er ambivalente med hensyn til om de skal bli eller flytte.

– Mange foreldre er bekymret for at det å gå på skoler med en stor minoritetsandel kan begrense barnas muligheter på lang sikt, forklarer Engebrigtsen.

Noen flytter, mens noen foreldre stiller krav til skolen om at de vil ha en bedre etnisk fordeling i klassene.

Barnefamilier med migrasjonsbakgrunn blir stort sett boende, men flere deler den samme bekymringen som norske foreldre, om den store minoritetsandelen på enkelte skoler.

– Det var et gjennomgangstema i de fleste intervjuene med foreldre til skolebarn.

To av de seks barne- og ungdomsskolene i bydelen har over 80 prosent minoritetselever.

Trenger møteplasser

De offentlige investeringene gjennom Groruddalssatsingen har forbedret oppvekstbetingelser for barn og unge ved å utvikle et variert tilbud av fritidsaktiviteter og aktiviteter gjennom skolen.

Stovnersenteret er en møteplass for beboere i Groruddalen, og en sosial arena for alle beboere uavhengig av alder og etnisk bakgrunn. Det er også et utstrakt frivillighetsarbeid i bydelen og et bredt spekter av foreninger.

Forskerne mener at dette arbeidet bør støttes og videreutvikles.

- Må videreføre satsing

– I dag er våre informanter stort sett tilfreds med hva Stovner har å tilby. Selv om Stovner fremdeles kan beskrives som et område der mange beboere har dårlige levekår, kan satsingen på barn og unge gi dem en mulighet til å forbedre sine levekår, sier Danielsen.

– Forskning viser at Groruddalssatsingen har bidratt til en oppgradering av boligmassen og til økning av tilbud til barn og unge. Vi mener at alle offentlige satsinger som kan komme barn og unge til gode bør videreføres.

– Det er viktig at offentlige tiltak, som biblioteket, fungerer bra. Sportsklubber, aktivitetstilbud og ungdomsklubber betyr mye for folks trivsel, legger hun til.  

Videre jobber NOVA-forskerne Danielsen og Engebrigtsen med å sammenligne Tøyen, Romsås og Stovner for å finne forskjeller og likheter ved de tre stedene.

Referanse

Danielsen, Kirsten og Ada I. Engebrigtsen. Stovner – problemområde eller lutter idyll? Om forholdet mellom statistikk og erfaring. Tidsskrift for velferdsforskning. Vol. 17. 2014