I 1898 la det britiske skipet «Southern Cross» avgårde med kurs mot sør. Målet var Antarktis. Besetningen var på 30 mann.

Blant dem var det et overvintringslag på ti mann, for dette skulle bli den første ekspedisjonen som tilbrakte vinteren på det antarktiske fastland. Skipet og resten av mannskapet skulle ligge i iskantsonen hvor det var åpent hav. Der ville ikke skipet fryse fast i isen og risikere å bli skrudd ned.

To samer var med på skipet: Per Savio og Ole Must fra Sør-Varanger tilhørte overvintringslaget, – og var hyret med som hundepassere.

Første natt på fastland

Ferden sørover til Antarktis gikk smertefritt. Skipet kastet anker ved Kapp Adare i Rosshavet og to ferdighus fra Strømmen Trævarefabrikk ble satt opp.

Ved et uhell kom de to samene til å bli de første som fikk tilbringe natta på kontinentet. Dette skjedde før ekspedisjonen hadde funnet en egnet plass for overvintring.

En dag Per Savio og Ole Must var ute med hundene, blåste det opp til storm, og skipet ble nødt til å legge ut mot åpent hav for å ri av stormen. Savio og Must ble værende igjen på land sammen med hundene, men det gikk bra.

De to samene fikk ros av lederen for overvintringslaget, Carsten Borchgrevink. Han skrev i sin beretning: De passet hundene og seletøyet, og de var utmerkede jegere. De sydde skaller og skinntøy, og “…mer trofaste og hengivne ledsagere enn de to tror jeg ikke noen sjef kunne ønske seg…”.

Med de andre kom ikke Borchgrevink overens, og ekspedisjonen bar preg av krangling og konflikter.

Blant pingvinene

På bildet ser vi Per Savio som bærer vann med to kar festet i et åk over skuldrene. Han står omkranset av adéliepingviner.

På Kapp Adare befinner den største kolonien av adéliepingviner i Antarktis. Disse små pingvinene er både sosiale og nysgjerrige dyr. De er ikke redd mennesker og samler seg gjerne der det skjer noe. 

I bakgrunnen på bildet ses de to ferdighusene koblet sammen til ett langhus. Stasjonen står fortsatt i dag, og er et internasjonalt kulturminne som ligger i det som er det newzealandske kravområdet.

Stasjonen er i dårlig forfatning ettersom den årlig blir utsatt for ekstremt vær, og store mengder pingvinmøkk.

Den newzealandske kulturminnestiftelsen Antarctic Heritage Trust er jevnlig i området for å etterse hytta, og for å rense den for pingvinmøkk.

Rekord – nådde sørligste punkt

Målet med Borchgrevinks ekspedisjonen var å finne den magnetiske sørpol, og om mulig gjøre et fremstøt mot selve polpunktet. Det ble samlet vitenskapelige data, og de tok de første magnetiske observasjoner på fastlandet.

På hjemturen med «Southern Cross» seilte de sørover i Rosshavet til de nådde iskanten og oppdaget Hvalbukta. Borchgrevink ville bestige og undersøke isbremmen, og tok med Per Savio og Colbeck på en sledetur med hundespann innover barrieren.

Skipet lå forankret ved iskanten, og hadde ordre om å legge ut utstyr og proviant for ett år hvis skipet på grunn av vanskelige isforhold måtte forlate iskanten og de tre som var på sledetur.

Endnu en gang fremholdt jeg for hver især, at der forelaa en mulighed for, at vi kunne blive nødt til at overvintre endnu et Aar, omendskøndt det var min Hensigt at holde mig saa nær som muligt til min fattede Plan om at vende tilbage til Civilisationen i 1900. Fra Carsten Borchgrevinks bok: Nærmest Sydpolen

Borchgrevink, Savio og Colbeck nådde 78° 50’ S den 17. februar 1900, og det sørligste punktet til da nådd av mennesker. De returnerte til skipet, som heldigvis fortsatt lå for anker ved iskanten.

Hjemkomst

«Southern Cross» ankom Norge i år 1900, og ble en ekspedisjon som fikk lite oppmerksomhet. I Norge ble den sett på som en engelsk ekspedisjon og i England var interessen samlet rundt Robert Falcon Scott og hans ekspedisjon som dro til Antarktis året etter – i 1901, og som senere skulle slå «lengst sør»-rekorden til Borchgrevink, Savio og Colbeck.

Vi vet ikke hva som skjedde videre i livet til Ole Must, men Per Savio vendte tilbake til Norge som en helt, og giftet seg med sin store kjærlighet Ellen Josefsdatter Strimp, selv om Ellens far var i mot ekteskapet. Per og Ellen fikk tre barn. Bare et vokste opp – John Andreas Persen Savio, som skulle bli en av de største samiske kunstnerne, kjent under navnet John Savio.

Ekteparet fikk kort tid sammen. Bare 4 år etter at de hadde giftet seg, døde Ellen av tuberkulose. Da Per Savio to dager senere var på tur hjemover i båt etter å ha hentet konas kiste i Vadsø, kullseilte han og druknet.

I bildearkivet til Norsk Polarinstitutt finnes 199 bilder fra ekspedisjonen som dokumenterer overfarten til Antarktis, livet på Kapp Adare, samt forskninga som ble gjort i løpet av ekspedisjonen. Se flere bilder fra ekspedisjonen i Norsk Polarinstitutts bildearkiv.

Kilder:

Borchgrevink, Carsten: Nærmest Sydpolen, Kristiania 1905.

Les mer:

Om 1898-1900 British Antarctic Expedition hos Norsk polarhistorie. 

Om Per Savio hos Norsk polarhistorie.

Men Borchgrevink var først. Artikkel hos Riksantikvaren.