Det er ikke lett å måle kroppsstørrelsen på havets største skapninger. Flere av dem er svært sjeldne og mange befinner seg langt fra menneskestrøk. Rent praktisk er det heller ikke så greit å få tatt nøyaktige mål på en hvalhai eller blåhval.
Forskere fra flere forskjellige havforskningssteder i USA og Canada har nå samlet den mest pålitelige informasjonen som finnes om størrelse og vekt om 25 av havets store vesener, og publisert en artikkel om dette i tidsskriftet PeerJ. Her er noen av dem:
Blåhvalen
Den lengste blåhvalen som er registrert målte 33,58 meter. Dette var en hunn som strandet på South Georgia Island i 1909, ifølge Guinness rekordbok. Men forskerne mener at så gamle målinger er usikker, fordi standard målemetode har endret seg.
- Les også: Hvordan veies en diger hval?
Derfor setter de heller sin lit til en måling fra 3. mai 1930, som målte en 33,0 meter lang blåhva i antarktisk farvann. Dette er dermed den lengste blåhvalen de har med i datamaterialet sitt.
Kolossal blekksprut
Dette var mega-arten som forskerne fant minst informasjon om. Det er hittil bare funnet 12 hele registrerte slike blekkspruter. Den tyngste som er funnet, veide 495 kilo og var 4,2 meter lang. Dette dyret ble fanget opp av en newzealandsk fiskebåt i 2007.
- Les også: Kjempeblekksprutene er i slekt
Den er imidlertid ikke den lengste kolossale blekkspruten som er registrert. I 2003 ble det fanget et dyr på 5,4 meters lengde, men som “bare” veide 300 kilo. Kolossal blekksprut må ikke forveksles med kjempeblekksprut, som er lenger, men ikke så massiv som den kolossale blekkspruten.
Gigant-isopoden Bathynomus giganteus
Dyr i ordenen som heter isopoder er vanligvis små, men den største av dem er ikke noen småtass. Den ser ut som et digert skrukketroll, men er mye større. På leting etter det største dyret i denne gruppa, fant forskerne at avisa Daily Mail Reporter en gang meldte om en 76 centimeter lang Bathyomus, men de finner ikke dokumentasjon som understøtter denne målingen.
- Les også: I dypet utenfor Nord-Norge
Det største isopoden i vitenskapelig litteratur, målte en halv meter.
Bathynomus lever på dypt vann, i all hovedsak mellom 310 og 1800 meter. I Mexicogulfen og Karibien finner vi det dette åtseldyret i hopetall.
Kjempemusling
Forskerne strevde med å finne pålitelig informasjon om hvor stor en vill variant av denne kunne bli. Ute i naturen er kjempemuslingen nemlig sjelden, på grunn av naturkatastrofer og menneskelig virksomhet, skriver de i artikkelen i PeerJ.
- Les også: Måler klima med muslinger
Den største kjempemuslingen som mennesker har nedtegnet målene på, skal ha vært 137 centimeter lang, og ble funnet utenfor nordøstkysten av Sumatra i 1817. Bare skjellene skal ha veid 230 kilo. Vektrekorden tilhører muligens en musling som ble funnet i 1956 utenfor Japan, men ikke undersøkt før i 1984. Bare den myke, levende klumpen som skjellene beskytter veide 333 kilo, ifølge artikkelen.
Månefisk
Månefisken er en særegent utseende gigant, med en nesten sirkelrund profil. Dermed kan den være svært tung på ganske få meters lengde. Den største man har funnet var 3,3 meter lang og veide hele 2300 kilo. Dette var et dyr som ble skylt på land ved Whangarei Heads på New Zealand.
En annen sværing innen arten er en månefisk som ble fanget utenfor den japanske kysten i 1996. Denne målte 2,7 meter i lengde, men var like tung som den førstnevnte, ifølge den nye oppsummeringsartikkelen i PeerJ.
Referanse:
Sizing ocean giants: patterns of intraspecific size variation in marine megafauna. C. R.McClain et.al. PeerJ, 13.januar, 2015
Leave a Reply