Alle de tre instittutene (JMA, NOAA, NASA GISS) som allerede har rapportert global temperatur (målt ved overflaten) for 2014, er enige om at året var rekordvarmt. Dermed har vi nå følgende plasseringer for 2014:

- Ved overflaten:  nr 1 (JMA, NOAA, NASA)

- Nedre troposfære: nr 3 (UAH), nr 6 (RSS)

- Midlere troposfære: nr 3 (værballonger)

- Stratosfæren: 13. kaldeste (UAH og RSS) 

Trendene

Når det gjelder trenden i oppvarmingen av atmosfæren, så avhenger det selvsagt av hvor lang måleserie man ser på. I et 120 års perspektiv er den observerte trenden 0,07 grader pr tiår. 

Trenden over de 36 årene med satellittmålinger i nedre troposfære er nå (grader pr tiår):

- UAH: +0,14

- RSS: +0,12

For de 57 årene med værballongmålinger siden det internasjonale geofysiske året, er trenden +0,16 grader pr tiår.

Siden 65 år ofte framoldes som en typisk (eller mulig) periode for naturlige svingninger, så kan det nevnes at trenden i NOAAs tall for de siste 65 årene ved overflaten er +0,12 grader pr tiår. Så det må være noe som har dratt temperaturen oppover i denne perioden:    

Pådriv

Den årlige økningen i atmosfærens CO2-innhold er for tiden på ca 0,6 prosent. Dette er noe mindre enn den idealiserte økningen på 1 % pr år som inngår i likningene for transient klimarespons (TCR). Samtidig øker innholdet av en del andre klimagasser. Jeg har ikke noe samlet tall for økningen i pådriv fra klimagassene i 2014.  

Og ellers?

Jeg var i Tokyo i uken som gikk, for møter med JAXA om romforskning og sonderaketter. Jeg har ikke lett for å sove på fly, og noen lurer kanskje på hva jeg leste på flyet? Jo, i tillegg til å løse litt sjakkoppgaver, så brukte jeg mye tid på disse to artiklene: 

• F. Miskolczi: “The Greenhouse Effect and the Infrared Radiative Structure of the Earth’s Atmosphere” (Dev. in Earth Science, 2014)
• Douglass & Knox: “The Sun is the climate pacemaker II: Global ocean temperatures” (Physics Letter A, 2014)

Men det får vi komme tilbake til senere. Akkurat nå er jeg ganske døgnvill …

God helg.