Ghana er et land som både har stor befolkningstetthet, mange fattige og dårlig tilgang på rent vann, både på landsbygda og i de raskt voksende byene.
– Derfor klarer ikke landet å forsyne alle sine innbyggere med nok rent vann, ifølge sosialantropolog Sigrid Damman ved Sintef.
Nå er hun i gang med å utvikle bedre vannsystemer i landet for å sikre tilgang på rent vann på mer bærekraftige måter. Det skjer i tett samarbeid med økonomer og vannforskere.
– Ghana har noen store elver, og vann i grunnen som kan tas i bruk, men mange steder er det for lite og for dårlig infrastruktur. Det jobbes hardt for å innfri utviklingsmålene til FN, men utfordringene er store, også med tanke på klimaendringene, sier Damman.
Klimaet i landet er svært tørt i nord og fuktigere i sør. Totalt sett faller det mye regn – men det er relativt lange perioder uten nedbør. Det betyr at det finnes vann, men at det er en utfordring å få tak i, lagre og distribuere det uten at kvaliteten blir for dårlig.
Men en voksende middelklasse som lever godt på inntekter fra olje, handel og IT, gjør at det finnes ghanesere som har råd til å betale for egne vannsystemer. Og det er denne gruppen forskerne nå retter søkelyset mot:
– Det vi har satt sammen er et vannsamlingsanlegg som består av enkle, men funksjonelle teknologier som samler, lagrer og renser regnvann fra hustak, sier Damman.
Rent regnvann
En av årsakene til at forskerne går i høyden, er at regnvann i utgangspunktet er helt rent, mens grunnvannet er saltholdig mange steder. Høsting av regnvann kan hindre problemer med flom og oversvømmelse i regntida, samtidig som det sparer brukerne for penger.
– Pilotanlegget som de norske forskerne har satt sammen kommer i tre utgaver, forklarer vannforsker Herman Helness ved Sintef.
- Les også: Retten til Afrikas vann
Den enkleste basisutgaven består av et enkelt oppsamlingssystem og en lagringstank dimensjonert ut fra bruken, hustaket og nedbørsmønsteret. Dette gir vann som er godt nok til de fleste formål, men det må kokes eller renses før det drikkes.
I anlegg nummer to er denne utvidet med pumpe, distribusjon og en filtreringsenhet, som gjør vannet renere og kan kombineres med klorering for å oppnå drikkevanns-kvalitet.
I den mest avanserte utgaven er det integrert et UV-desinfeksjonssystem, i tillegg til filteret. Dette gir vann som kan drikkes rett fra krana.
– Selve UV-rensingen er også mulig å få til ved hjelp av sollys, men det er tryggere å bruke en lampe som er utviklet til det formålet, sier Helness.
Ikke tradisjon for å drikke regnvann
Men utfordringene er ikke bare teknologiske. Det finnes kulturelle barrierer.
– Ghaneserne ser på regnvannshøsting som en primitiv løsning, og mange tror regnvann vil bli slimete og lukte vondt, sier Damman.
Selv om folk samler vann i bøtter, har de også blitt frarådet å høste vann i stor skala tidligere, på grunn av fare for parasitter og bakterievekst i vann som har stått stille.
– Naturlig nok, når man kjenner til det tropiske klimaet. En viktig del av prosjektet vårt består derfor av dialog og opplæring av lokalbefolkningen. Vannet vi produserer er rent drikkevann, og det er viktig å forklare brukerne hvordan og hvorfor systemene virker, sier Damman.
Viktig å skape et marked – og arbeidsplasser
Etter to års arbeid har 20 huseiere i Ghanas hovedstad, Acra, blitt med i prosjektet, og har installert vannsamlingsanlegg med rensing på hustakene sine. Nå står et skolebygg for tur – og resultatene er lovende.
– Målet er å skape en løsning som er så god og rimelig at den kan bli et godt alternativ for brede lag i befolkningen, sier Damman.
Ghana regnes nemlig ikke lenger som et u-land og blir nå klassifisert som et mellominntektsland av Verdensbanken. Nå er forskerne i gang med å lære opp håndverkere som kan installere og vedlikeholde anleggene. Håpet er at vannsystemene også kan generere arbeidsplasser.
– Det neste målet er å få til en oppskalering, slik at systemene blir mer tilgjengelige og rimelige, og dermed mer lønnsomme å investere i. Men allerede nå er dette en løsning som gir billigere og tryggere vann enn å kjøpe vann fra tankbiler, som mange ghanesere gjør i dag, sier Damman.
Leave a Reply