Danske Version2 skriver i dag om en fersk EU-rapport som Europaparlamentets Science and Technology Options Assessment har utgitt om masseovervåkning. Rapporten er dog skrevet av forskere. Den sier ingenting om synspunktene til de folkevalgte.

Rapporten er laget før terrorangrepene i Paris, som har fått flere statsledere til å ta til orde for mer overvåkning og også å forby tjenester som ikke kan avlyttes på grunn av for sterk kryptering. I rapporten understrekes derimot viktigheten av at borgerne i EU tilbys midler – krypteringsverktøy – som kan beskytte deres privatliv mot massiv og til dels ulovlig overvåkning.

– Den eneste måten per i dag som borgerne kan bruke for å motvirke overvåkning og å hindre brudd på personvernet, består av uavbrutt ende-til-ende-kryptering av innholdet og transportkanalen i alle deres kommunikasjon, heter det i rapportens konklusjon. Forfatterne mener at politikerne må sikre europeiske innbyggere tilgang til sertifiserte og robuste åpen kildekode-implementeringer av ulike krypteringsspesifikasjoner, som både er sikret mot bakdører og som er enkle å bruke, også av lite IT-kyndige brukere.

Rettet eller ikke
– Mens autorisert og lovlig oppfanging av data fra utpekte mistenkte er et nødvendig og uomtvistelig verktøy for justismyndigheter til å få tilgang til bevis, er den generaliserte tilnærmingen med informasjonsinnhenting gjennom masseovervåkning en krenkelse av personvernrettighetene og ytringsfriheten. Det å overlate avgjørelser om mistenkelige datamønstre eller menneskeatferd til intelligente datasystemer hindre i ytterligere grad ansvarligheten og skaper trusselen om et orwellsk overvåkningssamfunn.

I rapporten skilles det dog ganske klart mellom brukerdata og metadata om kommunikasjonen. Det som i stor grad er skiller de ulike landene, er hvor lenge det kreves at disse dataene lagres av operatørene. Etter at Datalagringsdirektivet ble funnet ulovlig, er det ingen felles bestemmelse for dette.

– Den lovlige innsamlingen av metadata er rettet overvåkning som justismyndigheter har behov for. Dette anses ikke som masseovervåkningen, heter det i rapporten. Det understrekes dog at analysen av disse metadataene kan avsløre svært detaljert informasjon om personen som har generert dem, selv om metadataene ikke har noe egentlig innhold.