Mellom 50 000 og 100 000 nordmenn har hjertesvikt, ifølge Norsk Helseinformatikk. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertemuskelen å pumpe blodet kraftig nok rundt i kroppen, og rundt 10 prosent av nordmenn over 75 år lider av hjertesvikt.
Sykdommen kan være forårsaket av skade på hjertet, som kan oppstå etter et hjerteinfarkt.
Nå viser en ny studie at menn som hadde et moderat alkoholinntak hadde 20 prosent mindre risiko for å få hjertesvikt, sammenlignet med menn som ikke drakk. Kvinner hadde 16 prosent mindre risiko for å få hjertesvikt.
14 gram alkohol
Forskerne definerer moderat alkoholdrikking som opptil syv alkoholenheter i uka. Hver enhet inneholder rundt 14 gram alkohol, noe som tilsvarer et lite glass med vin på 125 ml, eller en vanlig flaske med øl.
Forsøkspersonene var mellom 45 og 64 år gamle da de ble rekruttert i 1987-1989. Alle forsøkspersonene er fra fire forskjellige områder i USA, så det er usikkert om disse resultatene er overførbare til for eksempel nordmenn.
Studien ble avsluttet i 2011. Forskerne hadde møtt deltagerne regelmessig hvert tredje år, og spurt dem om deres alkoholbruk. Basert på svarene, ble deltagerne blitt delt inn i forskjellige grupper. De som svarte at de ikke hadde drukket noe alkohol, ble klassifisert som avholds.
De neste gruppene var folk som hadde drukket en del, men sluttet å drikke, de som drakk mellom 1 og 7 drinker i uken, mellom 7-14 i uken, 14-21 i uken og 21 drinker eller mer i uken.
Forskerne har også korrigert for mange forskjellige faktorer som kan ha en innvirkning på hjertesvikt, som for eksempel alder, diabetes, blodtrykk, utdanning, røyking, BMI, fysisk aktivitet og mange flere.
Mye alkohol
Gruppen som hadde høyest risiko for å utvikle hjertesvikt, sammenlignet med avholdsfolket, var de som hadde drukket, men sluttet å drikke. Menn hadde 19 prosent høyere risiko, og kvinner hadde 17 prosent høyere risiko.
Det kan være mange grunner til at det er slik, forklarer en av forskerne bak studien.
– Dette kan kanskje ha noe å gjøre med årsaken til at de faktisk sluttet å drikke, for eksempel hadde de allerede utviklet helseproblemer før de sluttet, som kan ha gjort dem mer utsatte for hjerteproblemer senere i livet, sier Scott Solomon i en pressemelding. Han er forsker ved Harvard University i USA og medforfatter på den nye studien.
Risikoen for hjertesvikt blant de som drakk mest, var ikke spesielt mye høyere enn avholdsgruppen, selv om høyt alkoholinntak henger sammen med en rekke hjertesykdommer. Forskerne sier også at gruppen med folk som drakk mest var ganske liten i denne studien, og dermed ikke nødvendigvis representativ for denne gruppen.
Hvis forskerne så på alle mulige dødsårsaker, ikke bare hjertesvikt, var gruppen som drakk 21 drinker eller mer, mest utsatt for mange forskjellige dødsårsaker, sammenlignet med de andre gruppene.
Ikke årsak og virkning
Det er viktig å understreke at denne studien ikke har funnet en årsaksvirkning mellom alkoholinntak og hjertesvikt. Studien har funnet at folk med lavere risiko for hjertesvikt, også drikker mellom 1 og 7 drinker i uka.
– Dette betyr ikke nødvendigvis at alkoholforbruket er grunnen til at noen hadde lavere risiko for hjertesvikt, sier Solomon.
Han sier at de har kontrollert for mange andre faktorer som kan påvirke hjertesvikt.
– Funnene indikerer at et moderat alkoholinntak ikke øker sjansene for hjertesvikt, og kan kanskje til og med være beskyttende.
To øl om dagen er bra?
Flere andre studier har også funnet mulige sammenhenger mellom god helse og moderat alkoholbruk.
Denne studien fant at en eller to alkoholenheter om dagen hang sammen med en 20-30 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, i sammenheng med fysisk aktivitet og sunn mat, for eksempel middelhavsdiett.
Samtidig viser andre studier mulige negative effekter av moderat alkoholinntak. Denne norske studien viser at folk med moderat alkoholinntak står for den største andelen av alkoholrelatert sykefravær.
Referanser:
Scott Solomon mfl: Alcohol consumption and risk of heart failure: the Atherosclerosis Risk in Communities Study. European Heart Journal, Januar, 2015. doi:10.1093/eurheartj/ehu514.
Leave a Reply