Den internasjonale romstasjonen

Falsk alarm om ammoniakklekkasje

En alarm som indikerte en mulig ammoniakklekkasje ble utløst i det amerikanske segmentet på Den internasjonale romstasjonen 14. januar omkring klokken 10.00 norsk tid.

Ammoniakk brukes som kjølevæske i romstasjonens kjølesystem. Også i gassform ved romtemperatur er stoffet giftig, og alarmen førte til at det amerikanske segmentet ble evakuert – stasjonssjef Wilmore (NASA) pluss de tekniske medlemmene Virts (NASA) og Christoforetta (ESA) fra Ekspedisjon 42 mannskapet forflyttet seg til det russiske segmentet og luken stengt.

Undersøkelser gjort av Kontrollsenteret i Houston tydet ikke på noen ammoniakklekkasje, og dette ble bekreftet da det evakuerte mannskapet, iført beskyttelsesmasker, fikk vende tilbake ved 21-tiden og tok prøver av kabinatmosfæren.

En indikatorfeil er den sannsynlige årsaken til alarmsignalet.

Video fra Astronomy Now som viser astronauter med gassmasker entre den amerikanske delen av romstasjonen etter ammoniakk-alarmen.

Russland trekker seg muligens fra samarbeidet om romstasjonen på sikt

Det er indikasjoner på at Russland har utsatt beslutningen om å være med på operasjon av Den internasjonale romstasjonen utover 2020.

Det var i januar 2014 NASA meddelte et politisk vedtak om fortsatt drift av stasjonen til 2014 og kanskje lengre. ESA har ennå ikke offisielt meddelt sitt syn, og Russland skulle egentlig ha tatt en beslutning i desember. Landets økonomiske situasjon er imidlertid vanskelig, hovedsakelig som følge av vestlige sanksjoner iverksatt etter krisen i Ukraina. Roskosmos har vært tvunget til å revidere romprogrammet for perioden 2016-2025, og senere i år forventes en ny langtidsplan for romvirksomheten.

I mai 2014 uttalte visestatsminister Dmitrij Rogozin at Russland kunne komme til å bruke sine ressurser på andre lovende romprosjekter. Slike lovende prosjekter kan være en egen romstasjon eller bemannet aktivitet på Månen. Den nye langtidsplanen vil trolig gi svar, men deltakelse i Den internasjonale romstasjonen er naturligvis fremdeles et alternativ.

Romtransport

Video viser plattformkrasjet til Falcon-9

SpaceX offentliggjorde 16. januar dramatiske videoopptak av forsøket på å myklande det første trinnet fra Falcon 9 raketten i CRS-5 oppskytningen 10. januar. Opptaket er uklart fordi det er gjort i mørke, men trinnet kommer ned i en omkring 45 graders vinkel med landingsleggene utfelt. Trinnet treffer ytterkanten av dekket på den flytende, selvdrevne og ubemannede landingsplattformen, og så vel landingsleggene og motorseksjonen som utstyr på plattformen blir smadret.

Elon Musk bekrefter at styringssystemet for de fire utfellbare gitterfinnene på trinnet gikk tomt for hydraulisk olje i landingsfasen, og gikk til gal posisjon. Den operative motoren nederst på trinnet forsøkte å kompensere, men et krasj var ikke til å unngå.

Neste forsøk skal gjøres i februar.

Video fra Associated Press med opptaket fra plattformlandingen.

Orbital kjøper nye russiske rakettmotorer

16. januar meldte den russiske industrigiganten RSC Energia at det var inngått en kontrakt med USAs Orbital Sciences Corp. om levering av RD-181 motorer til Antares bæreraketten. Her skal de erstatte omkring 40 år gamle ukrainske AJ-26 motorer (kjent som NK-33 i det sovjetiske månelandingsprogrammet) anskaffet, overhalt og prøvet av det amerikanske selskapet Aerojet Rocketdyne.

Kontraktsummen er på ca. 1 milliard dollar, og det dreier seg om 60 motorer med første levering i juni.

Kontrakten er en følge av av den mislykkede Antares-oppskytningen av et Cygnus fartøy til Den internasjonale romstasjonen 29. oktober i fjor. En foreløpig rapport fra granskningskommisjonen antyder at feilen oppsto i den ene av de to AJ-26 motorenes turbopumpe like etter start. Kontrollsenteret detonerte en sprengladning i Antares-raketten for å hindre skader i bebygget område.

Utprøving av romfergemotor til Space Launch System

RS-25, bedre kjent som romfergens hovedmotor, begynte 9. januar, i modifisert utgave, en serie statiske prøver ved NASAs Stennis Space Center ved Bay St. Louis i Mississippi.

Fire RS-25 D/E motorer skal benyttes i kjernetrinnet på SLS (Space Launch System) bærerakettene, der de vil utsettes for en lavere temperatur i det flytende oksygenet, et høyere inntakstrykk, en større startakselerasjon og høyere dysetemperaturer enn i romfergen.

Den modifiserte kontrollboksen vil blant annet tillate en bedre regulering av skyvkraft og drivstoff-blandingsforhold ut fra tilførte data om motorens helsetilstand.

Prøvekjøringen 9. januar varte i 500 sekunder. Neste prøve er berammet til april.

Kommunikasjon

Sir Richard Branson fronter ny serie kommunikasjonssatellitter

Sir Richard Branson blogget 15. januar om planer for opprettelse av det han kaller verdens største satellittkonstellasjon. Formålet med konstellasjonen av kommunikasjonssatellitter skal være å gi milliarder av mennesker tilgang til høyhastighets-internet og telefontjenester.

Selskapet OneWeb Ltd. skal ha ansvaret for anskaffelse, oppskytning og operasjon av de forholdsvis små satellittene. Oppskytningen skal foregå med Virgin Galactic´s LauncherOne system.

I bloggen opplyser Branson at Virgin Group og Qualcomm Inc. er de største investorene i OneWeb Ltd., og at han gleder seg til å samarbeide med OneWeb-grunnleggeren Greg Wyler og Qualcomm-styreformannen Paul Jacobs.

Dette betyr trolig at det dreier seg om et samarbeid med O3b Networks Ltd.

Eldre video fra Virgin Galactic med animasjoner av LauncherOne. (Ikke om OneWeb-satellittene)

Romforskning

Den havarerte britiske marssonden Beagle 2 funnet

Den britiske Beagle 2 landingsseksjonen fra ESAs Mars Express orbitalsonde er observert på Mars-overflaten etter 11 års leting. Bilder tatt med HiRISE High Resolution Imaging Science Experiment) kameraet på NASAs Mars Reconnaissance Orbiter indikerer at den er noenlunde intakt og befinner seg bare fem kilometer fra sentrum av 500×100 kilometer landingsellipsen. Landingsseksjonen har en utstrekning på bare to meter.

Beagle 2 ble separert fra Mars Express 19. desember 2003, og skulle ha landet forholdsvis mykt 25. desember ved hjelp av fallskjermer og gassposer.

Hva som gikk galt er ikke klarlagt, men bildene antyder at to av fire solcellepaneler ikke hadde åpnet seg, slik at en kommunikasjonsantenne ble  blokkert. En granskningskommisjon oppnevnt av ESA og forgjengeren til det som nå er UK Space Agency kritiserte blant annet prøveprogrammet og en svak kvalitetssikring, mens Beagle 2 ingeniørene har vært inne på bruken av mangelfulle data for Mars-atmosfærens tetthet.

Drivkraften bak Beagle 2, professor Colin Pillinger ved Open University i Milton Keynes, døde 7. mai 2014.

Video fra University of Leicester om Beagle 2 i forbindelse med funnet av den havarerte Mars-sonden.

Fortsatt samarbeid USA-Russland om Mars-sonder

Da NASA trakk seg ut av budsjettmessige årsaker (hovedsakelig kostnadsoverskridelser på James Webb Space Telescope), innledet ESA i 2012 et samarbeid med den russiske romorganisasjonen Roskosmos om ExoMars-programmet.  Hensikten med programmet er å utforske Mars-miljøet og muligheten for at liv en gang kan ha eksistert på planeten.

Med sanksjonene i kjølvannet av Ukraina-konflikten var det bekymring for at programmet ville bli berørt, men 13. januar, i et intervju med den russiske avisen Rossijskaja Gazeta, forsikret Sergei Savelev, nestleder i Roskosmos, at arbeidet blir fullført etter planen. Det betyr oppskytningen av to sonder, én i 2016 og én i 2018.

2016 sonden vil bestå av en del som fra bane rundt Mars skal studere planetens atmosfære – TGO (ExoMars Trace Gas Orbiter) – og en stasjonær landingsdel som separeres tre dager før ankomsten til Mars – EDM (Entry, Decent and Landing Demonstrator Module). Landingsdelen har fått navnet Schiaparelli, og blir bygget av ESA. TGO skal utstyres med fire instrumenter, hovedsakelig russiske, og skal plasseres i en elliptisk Mars-bane før den ender opp i en sirkelformet, ca. 400 kilometer høy, bane. Atmosfærestudiene gjelder spesielt gasser av mulig biologisk betydning, for eksempel metan.

I 2018 skal en russisk landingsseksjon levere et ESA-bygget kjøretøy til Mars-overflaten. Kjøretøyet vil få enkelte russiske instrumenter.

Begge oppskytninger skal skje med russiske Proton-raketter.

Animasjoner av ExoMars. (Ukjent opprinnelse, lagt ut av russisk kilde.)

Astronomi

Vår galakse kan likevel ha spiralarm

Det var den amerikanske astronomen Stephen Alexander som i 1852 hevdet at Melkeveien er en spiralgalakse.

I lang tid trodde man at den hadde fire armer med stjerner og stjernedannende gasser som strakte seg utover i et spiralmønster, men i 2008 indikerte data fra Spitzer-romteleskopet at galaksen vår har to armer og en sentral stav. Nå har en gruppe astronomer fra et observatorium i Nanjing, Kina, antydet at én av de to armene er lengre enn man tidligere hadde antatt – den strekker seg faktisk rundt hele galaksen. Armen bærer navnet Scutum-Centaurus.

Astronomene Thomas Dame og Patrick Thaddeus fra Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics skal alt i 2011 ha vært inne på noe av det samme.

Hittil høyeste digitale oppløsning på astronomisk kamera

Det største digitale kameraet hittil har akkurat passert en milepæl i utviklingen, og har fått en Critical Decision 2 godkjennelse fra US Department of Energy. I august 2014 ble kameraet tildelt byggestøtte fra National Science Foundation, og det virker nå som om muligheten er tilstede for bruk i 2022.

Kameraet har en oppløsning på 3200 megapiksler, og skal knyttes til LSST (Large Synoptic Survey Telescope) på toppen av Cerro Pachón i Chile. Ifølge astronomene vil det kunne avdekke hittil utilgjengelige detaljer ved universet.

Diverse

Ny artikkel om mulige råstoffer på månen

Artikkelen ”Lunar Resources: A Review Paper” i tidsskriftet Progress in Physical Geography tar opp temaet økonomisk grunnlag for gruvedrift på Månen. Forfatter er Ian Crawford, professor i planetvitenskap og astrobiologi ved Birkbeck College i London.

Crawford mener i utgangspunktet at det er vanskelig å identifisere ett enkelt stoff tilstrekkelig verdifullt for en drivverdig industriell virksomhet på Månen. Men han hevder også at himmellegemet kan by på et rikt utvalg av råmaterialer som kan være av potensiell økonomisk interesse.

Når det gjelder helium 3, den stabile heliumisotopen som solvinden gjennom milliarder av år har tilført måneoverflaten og som, gjennom reaksjon med deuterium vil kunne brukes i fremtidens fusjonsreaktorer for strømproduksjon, uttrykker han skepsis fordi den er en begrenset ressurs; ”Dagbruddutvinning over hundrevis av kvadratkilometer ville gi oss store mengder helium 3,” skriver han. ”Men den er som kull og olje – brukt er den borte for alltid.”

Midler til å løse verdens fremtidige energiproblemer vil bedre kunne brukes på utvikling av virkelig fornybare kilder på Jorden, fremholder Crawford, men han tar forbehold om mengdeanslagene for helium 3 på Månen, for de er basert på Apollo-prøvene medbragt fra stort sett lavtliggende områder. Akkurat som med hydrogen kan det finnes langt mer nær polene, forklarer han. Det er for øvrig viktig å bringe på det rene hvor meget vann som er bundet opp i Månens polare kratre. Bedre kjennskap til mengder av sjeldne jordarter ville også være nyttig.

Det er mulig at vi ved grundigere utforskning ville finne høyere konsentrasjoner av slike stoffer som uran og thorium – pluss andre grunnstoffer vi ikke er klar over – i mindre, geografisk avgrensede områder, fortsetter Crawford. Og han peker på høyverdi-grunnstoffer i platina-gruppen. Men hvis vi bare er interessert i slikt, bør vi trolig heller rette blikket mot asteroidene. På den andre siden vil asteroide-nedslag på Månen kunne bli en bonus.

I det hele tatt, selv uten helium 3 begynner vi å betrakte Månen som økonomisk interessant på sikt.

Vi trenger altså mer informasjon. Noe vil kunne skaffes av NASA-sonden Resource Prospector Mission, som planlegges skutt opp i 2018. Andre prosjekter er under utvikling i privat regi.

Utmerkelse til tysk astronaut

Den tyske ESA-astronauten Alexander Gerst var, sammen med Reid Wiseman (NASA) og Max Suraev (Roskosmos), 166 dager i rommet frem til 10. november 2014. Så å si all tiden ble tilbragt i Den internasjonale romstasjonen, der han arbeidet med over hundre eksperimenter og undersøkelser. Gerst hadde også oppgaver på utsiden av stasjonen – 7. oktober var han utenfor i over seks timer for å utføre vedlikeholdsarbeid.

For innsatsen ble han 13. januar av Tysklands president Joachim Gauck tildelt en høy utmerkelse under en seremoni der blant andre ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain var tilstede.

Intervju på tysk med Alexander Gerst på romstasjonen i forbindelse med at han mottok prisen Westfälischen Friedens 2014.

Britisk sangerinne og skuespiller blir turist på romstasjonen

Den engelske sangerinnen og skuespillerinnen Sarah Brightman (54) har nylig reist til Russland for å begynne treningen med henblikk på en ti dagers romferd med ca. en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen. Treningen vil foregå i perioder av til sammen ni måneders varighet hovedsakelig ved Gagarin kosmonaut-treningssenteret utenfor Moskva.

Meldingen tyder på at det amerikanske selskapet Space Adventures tar opp ”Spaceflight Participant” virksomheten igjen. Siste deltaker i dette programmet var den canadiske Cirque du Soleil grunnleggeren Guy Laliberte, som i september/oktober 2009 var oppe i 11 dager. Den gang var prisen omkring 32 millioner dollar. Nå later den til å være ca. 52 millioner dollar.

Ferden ble annonsert 10. oktober 2012. ”Det handler om å realisere mine mål og drømmer,” uttalte Sarah Brightman.