Sannsynligvis er problemet med nettbrett at lyset fra LED-lamper er blått. Dette er ikke så heldig for våre stakkars prehistoriske hjerner.
Det blålige lyset fra mobilen, nettbrettet, flatskjermen eller laptopen forstyrrer nemlig hjernens naturlige, kjemiske balanse når det kommer til søvn.
Melatonin
Melatonin er søvnhormonet i kroppen. Mens det er dag og man skal være våken, er det lave melatonin-nivåer i kroppen. Produksjonen av melatonin påvirkes blant annet av hvor mye dagslys vi utsettes for. Når det blir mørkere, startes produksjonen opp igjen, og melatonin-nivåene går opp.
- Les også: Hvorfor strekker man seg om morgenen?
Både dagslys og skjermlys er lys med blå bølgelengde, så teorien er at skjermlyset ”lurer” kroppen til å tro at det ennå ikke er natt. Dermed kommer ikke melatonin-produksjonen i gang når den skal.
En nylig publisert studie gir flere bevis for at nettbrett på senga ikke nødvendigvis er noen god idé.
Bok på nettbrett vs. papirbok
Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og beskriver et eksperiment som foregikk over to uker.
14 unge voksne bodde og levde i kontrollerte omgivelser over 14 dager. Rommene de oppholdt seg i hadde like lysforhold, og alle forsøkspersonene levde etter det samme døgnmønsteret.
Forsøkspersonene var delt inn i to grupper: Den ene gruppen skulle lese fra en papirbok før sengetid, mens den andre gruppen leste fra nettbrett med bakgrunnsbelysning (ikke en e-bok uten lys). Begge gruppene leste den samme boken, så fiksjonsvalget ikke skulle spille noen rolle.
- Les også: Hvor lenge kan et menneske gå uten søvn?
De ble testet på mange forskjellige måter underveis i eksperimentet. Melatonin-nivåene ble undersøkt, hjerneaktivitet under søvnen ble målt og forskjellige objektive og subjektive mål på hvor trøtte personene var ble tatt, både på kvelden før søvn og på morgenen etter.
Forsøkspersonene skulle lese ganske lenge, i fire timer mellom 18 og 22 på kvelden. Både bokleserne og nettbrettleserne holdt lesestoffet i fastsatt lengde fra øynene.
Senere innsovning
Forskerne fant flere forskjellige søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos nettbrett-gruppen. De brukte lengre tid på å sovne, rundt 10 minutter, og var mindre trøtte på kveldene sammenlignet med bokleserne.
Samtidig fant de også at nettbrett-leserne produserte mindre melatonin, og at melatoninproduksjonen hadde bremset opp.
Nettbrettgruppen fikk også forskjøvet søvnrytme, og var trøttere om morgenen sammenlignet med den andre gruppen. Forskerne mener at lysforholdene kvelden før ikke kan påvirke morgentrøttheten, så dette hadde heller med forskyvningen av søvnrytmen å gjøre.
Nettbrettgruppen hadde også mye mindre REM-søvn (Rapid Eye Movement) enn bokgruppen. Mesteparten av REM-søvnen skjer i timene før oppvåkning, og forstyrrelser i REM-søvnen gjør folk mer morgentrøtte og slappere, ifølge studien.
4 timer?
Forsker Russell Van Gelder ved Universitetet i Washington, Seattle, har skrevet en kommentar til forskningsartikkelen i januar-utgaven av tidsskriftet PNAS.
Han mener denne nye studien er et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan PC- og nettbrettbruk påvirker de daglige livene våre.
Han setter et lite spørsmålstegn ved leselengden i forsøket, og sier at 4 timer kanskje høres litt vel lenge ut. Likevel kan dette være ganske nære virkeligheten, hvis man også tar med andre skjermaktiviteter enn lesing, som TV, dataspill og mobilbruk blant ungdom, skriver Van Gelder.
Selv om menneskeheten har levd med elektrisk lys i over hundre år, og blir dermed utsatt for kunstig lys mens det egentlig er mørkt, har sannsynligvis ikke dette vært et problem før, spekulerer Van Gelder.
Lyset fra gamle glødepærer er mer gult-rødt, og det virker som om døgnrytmen vår ikke er så sensitiv for lys på denne bølgelengden.
Han konkluderer med å skrive at dette kan få følger for teknologiutvikling, og at resultater som dette kan påvirke retningslinjer for hvilken bølgelengde lys fra LCD-skjermer skal ha i fremtiden.
Søvnproblemer
Den nye studien føyer seg inn i en rekke av studier som beskriver hvordan nettbrett- og elektronikkbruk påvirker søvnvanene våre.
I 2007 kom flere studier som viste at ungdom sover dårlig på grunn av sms-skriving og chatting til langt ut på kvelden.
En studie fra 2011 konkluderte med at svært mange amerikanere ikke får nok søvn, først og fremst på grunn av mobil- og PC-bruk i senga.
Søvnmangel og -forstyrrelser kan også ha dårlige helsekonsekvenser. Flere og flere studier har undersøkt skiftarbeid og jobbing om natta. Nattarbeid øker sannsynligvis risikoen for brystkreft og det kan gi større sjanse for å legge på seg, og melatonin-nivåene kan kanskje spille en rolle i flere forskjellige helseplager.
Referanser:
Van Gelder: A tablet that shifts the clock. PNAS, januar 2015
Chang mfl: Evening use of light-emitting eReaders negatively affects sleep, circadian timing, and next-morning alertness. PNAS, desember 2014, doi: 10.1073/pnas.1418490112
Leave a Reply