«Hvorfor skal vi bruke mye kapasitet på å sette ham i et fengsel her oppe i stedet for å bare fly ham ut igjen.»

Det sier en ansatt i Oslopolitiet, en av kildene i et forskningsprosjekt om innvandring og kriminalitet.

Prosjektleder Katja Franko ved Universitetet i Oslo mener forskningen tydelig viser hvordan straff og utvisning blandes stadig mer sammen i politiets hverdag. Sammenblandingen mellom lovverkene knyttet til kriminalitet og migrasjon har fått navnet «krimmigrasjon» internasjonalt, men det er gjort lite forskning på dette i Norge.

– De vi har intervjuet sier de stadig skifter spor, mellom straff og forvaltning, sier kriminologiprofessoren.

– Gir dårligere rettssikkerhet

Kriminelle blir utvist, og uønskede innvandrere blir behandlet som kriminelle.

Utvisning er ikke definert som straff i det norske lovverket, men brukes i praksis som det. Det kan ha alvorlige konsekvenser, mener Franko.

– Det gir dårligere rettssikkerhet for folk. I straffesaker kan du nekte å forklare deg for politiet, og du har rett til advokat. Den som utvises har ingen slike rettigheter, sier hun.

– Når det gjelder straff, er vi bevisste på menneskerettighetene. Men mye mindre ved utvisning, hevder Franko.

Billigere å utvise enn å fengsle

Forskerne bak prosjektet intervjuet 64 politifolk og ansatte i politiet, politidirektoratet og justisdepartementet.

De melder om at de som jobber med innvandrere har en svært pragmatisk tilnærming til straffelov og utlendingslov.

Norske fengsler fylles opp av utlendinger, i 2013 var en tredjedel av de innsatte og seks av ti varetektsfengslede utenlandske statsborgere. Det koster penger.

En ansatt i Politidirektoratet sier det slik:

«Det er en ganske ressurseffektiv måte å håndtere disse sakene på, å få utvisningssak og uttransport. (…) Skal du gjennom straffesak så er det mye mer omstendelig prosess, pluss at du kan ende opp med en straffesak og en dom som koster masse penger.»

Ved å bruke utlendingsloven i stedet for straffeloven, kan utlendinger sendes ut fordi de mangler papirer, i stedet for at de må dømmes for kriminaliteten de er mistenkt for.

Kriminelle koster milliarder

I en rapport som kom i fjor, regnet Politidirektoratet på hvor mye kriminelle utlendinger koster politiet, domstolene og Kriminalomsorgen.

De 24 kriminelle utlendingene de så nærmere på var registrert med alt fra tre til 47 rettssaker, og kostet i snitt mer enn 800 000 kroner hver. Med tusenvis av uttransporterte kriminelle kan summene bli flere milliarder.

Konklusjonen er at politiet vil sende ut kriminelle utlendinger raskere etter at de er straffet for å spare penger, ifølge NRK.

– Vi ser nå at det er absolutt mest samfunnsøkonomisk å sende ut de som også har begått kriminalitet – og det raskere enn vi gjør i dag. Det kan spare samfunnet for store summer, sa fagdirektør i Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen til NRK.

– Det finnes veldig mange gode grunner for å intensivere arbeidet med å returnere de kriminelle utlendingene raskere enn vi gjør i dag. Blant annet fordi vi ser at det har en preventiv effekt. Det er forebyggende, for de blir hindret fra å begå ny kriminalitet i Norge når de er sendt ut av landet.

Utvisning som tilleggsstraff

Antallet utvisningssaker er blitt fordoblet de siste fem årene, fra om lag 2500 saker i 2009 til mer enn 5000 i 2013.

Det finnes ikke tall på hvor ofte utvisning brukes i stedet for straff.

Men Franko har flere eksempler. I en aksjon mot det åpne rusmiljøet i Oslo ble det opprettet straffesak mot bare ni av flere enn 500 pågrepne. De fleste ble utvist.

«En kjempesnøball som bare ruller og ruller», kaller en av kildene i forskningsprosjektet økningen i utvisninger.

Utvisning kan svi mer enn straff for kriminelle. Selv om det ikke offisielt er definert som straff, er utvisning er en sentral del av «statens pinepåføring», ifølge Franko.

Ofte oppleves utvisningen som en tilleggsstraff etter soning i norske fengsler.

«Norge er en honningkrukke»

Kriminelle utlendinger utvises i stedet for å havne i fengsel. Men Franko ser tegn til at det går andre veien også, at uønskede innvandrere i stadig større grad blir behandlet som kriminelle.

Andre forskere har tidligere pekt på en økt kriminalisering og mistenkeliggjøring av utlendinger.

For å kontrollere uønsket migrasjon, bruker myndighetene virkemidler som før var forbeholdt straffesystemet, forklarer Franko.

– Politiet beskriver Norge som en honningkrukke, som man må holde dem unna, sier hun.

– Myndighetene bruker straff for å kunne utvise EU-borgere, særlig rumenere.

EØS-borgere har rett til å være i Norge i tre måneder av gangen. Mange ønsker dem likevel ikke i landet. Det har vært lange diskusjoner om dem som krysser riksgrensen for å tigge.

Regjeringen vil innføre tiggeforbud i år, noe Oslopolitiet er fornøyd med. Politiet har tidligere rapportert at tigging øker kriminaliteten i Oslo, skriver Aftenposten.

Lommetyver sendes ut

Foreløpig er det lov å tigge mange steder i landet. Blir utenlandske tiggere grepet i lovbrudd, kan de derimot utvises med loven i hånd.

Lommetyverier og annen mindre alvorlig kriminalitet kan være nok for å bli utvist. Mens praksis før var å skrive ut en bot og la folk gå, er terskelen blitt lavere for å utvise, mener Franko.

I politiets lommetyveriprosjekt i Oslo var 95 prosent av de pågrepne utenlandske statsborgere, flest rumenere. Mange ble utvist rett etter sonet dom.

Politiet ser utvidete strafferammer som et viktig verktøy for å sørge for at utlendingene ikke kommer tilbake til landet når de først er utvist. Strafferammen for å komme tilbake etter å ha blitt utvist økte nylig fra seks måneder til to år.

Eget fengsel for utlendinger

Samtidig blir behandlingen av straffedømte og irregulære migranter likere. Politiets utlendingsinternat på Trandum ligner et fengsel, mener Franko. Internatet er for utlendinger med uklar identitet og for asylsøkere og kriminelle utlendinger som skal sendes ut av landet.

Det er også opprettet et eget fengsel for utlendinger på Kongsvinger.

Det er villet politikk å øke antallet uttransporteringer. Mye tyder likevel på at det har gått mer ut over asylbarn enn kriminelle, melder Bergens Tidende.

Både Kristelig Folkeparti og Venstre har reagert sterkt på det, skriver Aftenposten, for i asylavtalen fra 2013 ble det slått fast at kriminelle i større grad skulle sendes ut og at barn i større grad skulle vernes.

Mangler oversikt på høyt nivå

Praktiske hensyn ser ut til å veie tyngre enn juridiske prinsipper når utvisning og straff blandes sammen. Det er politifolk og de som behandler saker i utlendingsforvaltningen som gjør vurderingene.

– Det overrasket meg at dem som jobber høyere oppe i systemet ofte ikke er klar over omfanget. Dette er en utvikling som først og fremst skjer i praksis, sier Franko.

Økt bruk av utvisning blir likevel lagt merke til hos politikerne, i hvert fall hos justisminister Anders Anundsen i Fremskrittspartiet:

«Jeg har opplevd at vi nå for så vidt har fått en dreining i den retningen at en i større grad bruker utvisningsmuligheten for å hindre at en gjentagende ganger kan komme tilbake og utføre alvorlig kriminalitet. Det viser også statistikken /…/ med tanke på antall utvisningssaker siden 2007, hvor antallet er økt vesentlig. Det betyr også at politiet er mer bevisste på at en har det som virkemiddel i sin såkalte verktøykasse. Jeg oppfatter at politiet bruker det så hyppig som de kan, og jeg tror vi også kan forvente en fortsatt økning av det», sa han på Stortinget i desember 2013.

To straffesystemer

Franko er kritisk til at valget mellom utvisning eller straff i stor grad blir et spørsmål om skjønn, uten at det har vært en mer prinsipiell diskusjon om endringene.

– Normer og tanker om rettferdighet ligger til grunn for strafferetten, ikke hvilke ressurser man har til rådighet. Her virker det som det er motsatt, sier hun.

I tillegg til manglende rettssikkerhet for den enkelte, er det viktig at vi bruker lovene til det de er ment for, mener Franko: Straffeloven for straff, og utlendingsloven for å regulere migrasjon.

– Slik det er nå, er vi i ferd med å skape to straffespor, et for nordmenn og et for utlendinger, sier hun.

forskning.no har vært i kontakt med justis- og beredskapsdepartementet, men politisk ledelse der prioriterer ikke å kommentere forskningsresultatene.

Referanse:

Katja Franko Aas: Bordered penality: Abnormal justice and the precarious membership. Punishment & Society, desember 2014, vol. 16, no. 5. Sammendrag.

Les mer om forskningsprosjektet: Kriminalitetskontroll ved Europas grenser