For de fleste av oss er det greit med roboter som støvsuger eller klipper plenen. Vi er blitt vant til det.

Men hva om besteforeldre sitter på sykehjemmet og koser med en robot som ser ut som en selunge? Litt mer skeptisk?

Hva da med en robot som er prikk lik et menneske der den sitter ved enden av bordet, og som du må kikke på to ganger før du skjønner at den faktisk ikke er som deg og meg? 

Kjenner du den innebygde skepsisen bre seg, er du høyst sannsynlig oppvokst et sted utenfor Japan. 

Roboter – en del av oppveksten

Av historiske og kulturelle årsaker har japanerne lettere for å ta i bruk denne typen teknologi, ifølge Roger André Søraa ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.

Søraa leverte nylig en masteroppgave som tar for seg ulike typer roboter i Japan, og hvorfor den jevne japaner ser annerledes på slike roboter enn folk flest i Vesten gjør. Han brukte ett år på feltarbeidet i Japan.

- Mange japanere er vokst opp med roboter gjennom manga og anime, som er japanske tegneserier og filmer, omtrent som folk i Vesten kanskje er vokst opp med Donald Duck, sier Søraa.

Roboter som gir omsorg

I Japan har forskere for lengst eksperimentert med bruk av roboter på eldrehjem, og spesielt blant demente.

En suksess i Japan, blant annet på eldrehjem, har vært bruken av enkle klemmeroboter, som gir deg en kos når det trengs.

Den kjælne robotselen Paro skal ha gitt gode resultater blant både barn og eldre på sykehus i Japan. Selen tilpasser oppførselen etter responsen den får fra brukeren. Denne koseselen er også i ferd med å bli innført i Norge. Blant annet er den nylig tatt i bruk i eldreomsorgen i Drammen med håp om at bruken av beroligende midler skal gå ned blant de pleietrengende. 

Søraa tror roboter blir mer vanlige også her til lands etterhvert. I første omgang vil det nok dreie seg mest om roboter som kan hjelpe til med husarbeid, som støvsuging og vask. Men han ser også for seg at vi kan ta i bruk personlige assistenter, blant annet innenfor omsorgen, om enn ikke i så stor grad som i Japan.

Japans befolkning faller så raskt at den kan være halvert innen år 2100. Skepsisen til innvandring er tradisjonelt sterk i Japan, og det å ta i bruk roboter kan bli nødvendig for å utføre flere oppgaver.

Simulerer barnebarn

Telenoid er en klemmerobot med helt nøytrale ansiktstrekk som i kombinasjon med chatteprogrammer kan gi en slags følelse av tilstedeværelse. En besteforelder kan for eksempel holde denne roboten og få fysisk respons fra den mens barnebarnet snakker gjennom roboten via Skype. Ikke så godt som virkeligheten, men bedre enn ingenting.

Poenget er hele tiden at roboter skal være et tillegg. De skal ikke erstatte menneskelig kontakt, men komme i tillegg til denne kontakten.

For noen av oss er nok telenoid mer skummel enn hyggelig, men de nøytrale ansiktstrekkene skal hjelpe brukerne til å se for seg en person de er glad i.

- Designideen er at det skal være et blankt skall som kan representere alle typer mennesker, sier Søraa.

Tradisjon og religion

For japanere flest skaper ikke ordet robot automatisk fiendebilder. De forbinder ikke først og fremst roboter med Terminator og at kunstig intelligens skal ta over styringen.

Japan har hatt hjelpsomme og morsomme roboter lenge. Mekaniske Karakuri-dukker har vært å få tak i helt siden rundt 1730.

Japanere er godt kjent med at noe ser menneskelig ut, men ikke er det. Mens vi kan oppfatte roboter som om de er ute etter å skade oss, mener Søraa.

Shintoismen kan også spille en rolle. Religionen har vært med på å forme dagens Japan.

Her finnes begrepet kami, som kan tilsvare både guder og ånder, men også noe helt annet enn det, som noe som blir tilbedt, et prinsipp eller noe guddommelig.

Kami er en del av naturen, men samtidig noe helt eget. Keiseren var tradisjonelt kami.

Kanskje hjelper dette noen japanere til å akseptere at noe er noe annet enn det tilsynelatende er.

Professor Per Østby ved Institutt for tverrfaglige studier på NTNU kjenner lett igjen den større avstanden han som en mann fra Vesten har til enkelte roboter.

- Dette viser hvor enormt mye kulturen betyr for måten vi skaper teknologiske artefakter – det vil si menneskeskapte gjenstander – og hvordan vi oppfatter dem, sier Østby, som har vært veileder for Søraas mastergradsprosjekt.

Mange ulike roboter

André Søraa skiller selv mellom flere typer roboter.

Rent praktiske roboter finnes det mange av. For eksempel har de på St. Olavs Hospital i Trondheim eksperimentert med robottraller i flere år. Disse transporterer ulike varer mellom avdelingene.

Roboter kan være helt enkle. Det finnes for eksempel kjøleskapsroboter som likner på en blanding av kosedyr og melkekartonger. De begynner å protestere når du lar kjøleskapsdøra stå åpen for lenge. Da sløser du jo med energi.

Cyborgene er her

I den andre enden av skalaen finner du androider og cyborger. Androider er roboter med menneskelige trekk, mens cyborger er mennesker med robottrekk.