Det viser en rapport om norsk kosthold som Helsedirektoratet la fram torsdag.

– Statistikken spretter litt opp og ned fra år til år, men disse svingningene justeres ofte raskt. Det virkelig interessante er å se utviklingen over tid, slik at vi kan se på hvilke trender som må endres i et folkehelseperspektiv, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Den største nedgangen i 2013 hadde forbruk av smør, rent sukker og honning. Samtidig spiste vi mer ost, margarin, frukt og bær enn før. Og vi dyttet i oss mer godteri.

Mer fett enn vi har godt av

Helsedirektøren er godt fornøyd med at vi bytter ut smør med olje.

– Det gir en bedre balanse i kostens fettsyresammensetning. Det er god dokumentasjon for at man kan redusere risikoen for hjertesykdom ved å bytte ut en del av det mettede fettet med flerumettet fett, sier Guldvog.

Andelen av mettet fett i kosten sank gradvis fra 1970-tallet til 1990, for så å øke igjen. I dag har vi et vesentlig høyere forbruk av mettet fett enn Helsedirektoratet anbefaler. Den viktigste årsaken er at vi spiser mer kjøtt og fete meieriprodukter.

Bær fenger

Bær har de siste årene hatt et godt oppsving. Nordmenn er over tid blitt mye flinkere til å spise frukt og grønnsaker, men det er særlig frukt og bær som trekker tallene opp for 2013.

– Næringen har gjort et systematisk arbeid med å gjøre bær lett tilgjengelig i butikk. Denne satsingen synes nå godt på statistikken, og det forteller oss at valgene produsentene og dagligvarehandelen gjør, har stor innflytelse på forbrukeren, sier Guldvog.

Salget av grønnsaker lå stabilt i 2013. Nå lurer helsedirektøren på om vi kan få til samme gode utvikling for grønnsaker som for frukt og bær.

Storspisere av kjøtt

Nordmenn spiser mer kjøtt for hvert år, og vi spiser dobbelt så mye kjøtt som fisk.

Siden 1970-tallet er kjøttforbruket omtrent doblet, viser utviklingsrapporten. Hvitt kjøtt øker mest, men rødt kjøtt står fremdeles for størsteparten av forbruket.

Helsedirektøren mener det er viktig å finne alternativer til kjøtt, både av helsemessige og miljømessige hensyn. Risikoen for kreft i tykktarm og endetarm øker når man spiser mye rødt kjøtt. Ved å spise mer fisk kan man minske risikoen for hjerte- og karsykdom, påpeker Guldvog.

– Heldigvis har fiskeforbruket økt noe de siste årene. Tilgjengelighet, kunnskap og lavere priser på for eksempel laks har gjort at særlig yngre i større grad velger laks, sier han.

Guldvog håper at den oppdaterte anbefalingen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet før jul, vil påvirke alle – men særlig unge kvinner – til å spise mer fisk. Komiteen konkluderte med at det ikke er noen grunn til at jenter og kvinner i fruktbar alder bør begrense inntak av fet fisk.