Blir man overvektig av gjær?

I en ny studie har forskere ved St. Olavs Hospital og NTNU i Trondheim gjort funn som kan tyde på en hittil uutforsket kobling mellom overvekt og brødgjær.

Forskerne har funnet ut at antistoffer mot brødgjær var betydelig mer utbredt blant de overvektige som deltok i studien, enn hos kontrollgruppen. 58 personer deltok i studien, hvorav 40 av dem var overvektige. De siste 18 deltakerne var normalvektige.

Flere enn hver tredje av deltakerne med fedme viste forhøyede verdier av gjær-antistoffer, mot bare fem prosent i kontrollgruppen.

- Vi målte antistoff mot brødgjær, fordi det er en indirekte metode for å måle forekomst av gjær, forklarer Saideh Salamati, en av forskerne bak studien, til forskning.no.

Gruppen av overvektige med gjær-antistoff hadde også en tendens til høyere blodtrykk. Ingen av de overvektige hadde andre sykdommer.

Kan øke appetitten

Komponenter i celleveggen til gjær kan øke appetitten, forklarer Salamati. Brødgjær produserer også B-vitaminer og mange enzymer som kan føre til bedre utnyttelse av maten.

Celleveggen i brødgjær kan også fungere bakteriehemmende og påvirke immunsystemet.

Øker vekten hos dyr

Salamati fikk ideen til studien da hun var på en konferanse om tarmens mikroorganismer i Frankrike.

Der kom det for en dag at fôrindustrien i enkelte land i EU bruker brødgjær for å hindre vekttap hos husdyr når de skal tilvennes fast føde.

­- Jeg tenkte at dersom gjær kan økte vekta hos dyr som gris, ku og fisk, kan det samme forekomme hos oss mennesker som spiser store mengder om dagen, i form av gjær fra brød, forteller Salamati.

Mange andre studier har i det siste vist en klar sammenheng mellom tarmens mikroflora og fedme. Hittil har man sett på bakteriene i tarmen i disse studiene.

- Færre har sett på andre mikroorganismer, som for eksempel sopp, sier Salamati.

- Interessant studie

Fedmespesialist Jøran Hjelmesæth synes teorien om en mulig sammenheng mellom gjær og fedme er interessant. Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

- Tarmfloraens betydning er et hett tema for tiden, sier han. Det er jo blant annet kjent at overvektige og tynne personer har forskjellig tarmflora.

Han synes det er interessant at gjærets rolle løftes fram for første gang.

- Teorien er godt begrunnet, og meget original. Men materialet er likevel lite, og studien beviser ingen årsakssammenheng mellom overvekt og gjær, sier Hjelmesæth til forskning.no. 

Den viser ingenting annet enn at flere overvektige enn normalvektige muligens har mer gjær i kroppen, eller at de reagerer spesielt sterkt på det, innvender han. 

Hjelmesæths egne studier har vist at intensive livsstilsendringer gir vektreduksjon. 

Tror ikke man blir fet av å spise brød

Hjelmesæth vil likevel ikke slakte studien, men understreker at det gjenstår mye forskning før man eventuelt kan bevise at gjær øker risikoen for overvekt hos mennesker.

- Det behøver ikke bety mer enn at de som er fete spiser mer brød, eller mer av alle matvarer, sier professoren.

- Og det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at man blir fetere av å spise brød. Tvert imot viser mye forskning at grove kornprodukter, inkludert brød, forebygger både overvekt og kroniske sykdommer. 

For mye gjær i de største

I studien bemerker også forfatterne selv at materialet er lite. Salamati synes det er vanskelig å tolke hvorfor de overvektige hadde mer gjær-antistoff i kroppen.

- Men vi ser at de største pasientene reagerer på gjær i større grad enn de normalvektige. Om dette er fordi de har for mye gjær i kroppen eller at immunsystemet deres har begynt å reagere på gjæren fordi de spiser mer, er ikke godt å si, sier hun.

Gjær overtok for antibiotika

Bruken av gjær i dyrefôr oppsto som et alternativ til lavdose-antibiotika som fôrindustrien brukte tidligere. Antibiotika ble brukt for å få et mer effektivt opptak av næring og raskere vektøkning.   I USA brukes fremdeles antibiotika i fôr.

I 2006 ble slik vekstfremmende bruk av antibiotika forbudt i EU, på grunn av fare for overføring av antibiotikaresistente bakterier fra dyr til mennesker. I Europa har dette nå blitt erstattet av blant annet brødgjær.

Bryter ned maten bedre

Salamati peker på at brødgjæret stadig utvikles for å bedre hevingsevnen, og at en sideeffekt er at den blir en sterkere mikroorganisme som danner flere enzymer som kan bryte ned maten bedre.

- Industriframstilt brødgjær kan bryte fiber ned som sukker. Vi tror vi spiser sunt, men det blir usunt for oss på grunn av måten maten brytes ned, sier Salamati til Dagens Medisin.

Og om du skulle spekulere: Saideh Salamati spiser selv ikke brød. 

- Det er et år siden jeg sluttet, sier hun til forskning.no. 

Kilde:

S. Salamati1, m.fl.: Baker’s yeast (Saccharomyces cerevisiae) antigen in obese and normal weight subjects. Clinical Obesity. 18.11.2014. DOI: 10.1111/cob.12079. Sammendrag.

Leave a Reply

Your email address will not be published.