Hjernene våre kan reagere ulikt på musikk

Det påstås at komponistene Mozart og Beethoven hadde evnen.

De kunne høre en enslig tone og vite nøyaktig hvor i notesystemet den befant seg. De fleste av oss klarer ikke det, vi trenger for eksempel en G eller C for å plassere tonen. Det kalles relativt gehør.

Musikkgeniene har absolutt gehør, det motsatte av å være tonedøv.

Nå viser det seg at ulike områder i hjernen deres snakker sammen.

Sammenlignet musikere

Sveitsiske forskere sammenlignet 26 musikere som var omtrent like dyktige og hadde drevet like mye med musikk for å finne ut hvordan hjernene til dem med absolutt gehør og relativt gehør jobber.

Musikere har oftere absolutt gehør enn folk flest. Du kan være en god musiker uten å ha evnen, men det kan være en fordel dersom du skal jobbe med musikk.

For å finne ut hvem som hadde absolutt gehør, fikk musikerne lytte til ulike toner og skrive ned hvilke toner det var.

Deretter festet forskerne elektroder på hodene til alle deltakerne og ba dem om å slappe av. Så målte de hjerneaktiviteten til de to gruppene gjennom EEG.

EEG registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Elektriske nerveimpulser sender beskjeder til andre deler av hjernen, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Effektiv informasjonsutveksling

Signalene viste en kobling mellom ulike deler av hjernen hos dem med absolutt gehør, selv om de ikke utførte noen lytteoppgaver.

Sammenkoblingen var mellom den øvre frontallappen og områder som ligger på sidene i hjernen, ovenfor ørene.

Frontallappen er knyttet til hukommelse, den som gjør at vi husker en sang vi en gang har lært, mens de andre er knyttet til umiddelbar kategorisering av lyder, på samme måte som vi sorterer språklyder i en samtale.

Koblingen tyder på at musikerne med absolutt gehør raskt klarer både å kategorisere lyden og knytte lyden til et minne.

– Denne koblingen sørger for en særlig effektiv informasjonsutveksling mellom de to hjernedelene, forklarer forsker Stefan Elmer i en pressemelding.

Vil hjelpe eldre med hørselen

Nå er det riktignok sådd tvil om hvor mye hjernemålinger kan si om ulike egenskaper hos mennesker. Men de sveitsiske forskerne tror at den nye kunnskapen i hvert fall kan hjelpe eldre med å trene opp hørselen, og være nyttig for å utvikle høreapparater.

Absolutt gehør kan være delvis genetisk, men mye tyder på at gehøret også kan læres.

De som snakker språk som legger stor vekt på tonefallet i ordene, har i snitt bedre gehør enn andre. For eksempel kan et ord på kinesisk få helt forskjellig mening om det uttales i et annet toneleie.

Referanse:

Stefan Elmer m.fl: Bridging the gap between perceptual and cognitive perspectives on absolute pitch. The Journal of Neuroscience 35(1), 7. januar 2015. Sammendrag.

Leave a Reply

Your email address will not be published.