I 2010 startet prosjektet FYSIOPRIM, med en bevilgning på 32 millioner kroner. 

Gode resultater gjør at Fysiofondet bevilger ytterligere 27 millioner til videreføring for de neste fem årene.

Ulike behandlingsopplegg

Forskerne har studert hvordan fysioterapi utføres og erfares, og de har undersøkt effekten av bestemte behandlingsopplegg. De har blant annet funnet ut at pasienter med slitasjegikt i liten grad får behandling i tråd med retningslinjene.

Flere kliniske studier pågår nå. De vil kunne si om bestemte behandlingsmetoder er bedre enn andre for ulike pasientgrupper.

App med pasientdata

Forskerne er godt i gang med å lage en app for å registrere pasientdata i fysioterapipraksis. De startet med å undersøke kliniske tester og spørreskjemaer som gir gode beskrivelser av pasienter og pasientløp i klinikken.

Etterpå ble et utvalg av testene og skjemaene lagt inn i en app, som gjør det enkelt å registrere pasientdata.

- Underveis har vi sett at det er nødvendig å lage et opplegg som gjør at klinikerne enkelt kan hente frem data fra sine pasienter, sier prosjektleder Nina K. Vøllestad.

Vurdering av fysisk form er et av temaene som allerede er inkludert i appen. Forsker Anne Therese Tveter har funnet frem til tester for vurdering av fysisk form, som gir målbare resultater og som enkelt kan gjennomføres i praksis.

Tveter har blant annet funnet ut at seks minutters gangtest, grepsstyrke og egenrapportert fysisk form egner seg til å gjøre en første vurdering av pasient. Seks minutters gangtest, trappetest og egen vurdering av fysisk form er best egnet til å måle endringer over tid. Hun har også inkludert testene i en kalkulator for utregning av fysisk form.

Solid forskningsmiljø innenfor fysioterapi

Fysiofondet har en ambisjon om å bygge opp solide forskningsmiljø innenfor fysioterapi i Norge, hvor fysioterapeuter i primærhelsetjenesten bidrar inn i forskingsprosjekter.

- Vi ser at FYSIORPRIM har levert gode resultater og at forskerne er flinke til å samarbeide med fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. I tillegg til oppnådde resultater ser vi at forskerne har satt i gang flere innovative prosjekter som trenger mer tid. Vi synes det er viktig å tenke langsiktig og ser stort potensial i dette forskningsarbeidet, sier Eline Rygh, sekretariatsleder i Fysiofondet.

Rygh har forventninger om at forskerne skal fortsette å utvikle modeller for forskningssamarbeid, gode databaser og kliniske verktøy som vil forbedre praksis.

Innsamling av pasientdata

I årene fremover skal FYSIOPRIM samle inn store mengder data på pasienter og behandling fra fysioterapipraksis.

- Slike data kan tjene flere hensikter. For det første kan det bygges opp en stor database med data om pasientene, hvilke behandlingstiltak som benyttes og hvordan det går med dem. Gitt at databasen blir stor nok, kan dette gi svært gode muligheter for forskning på klinisk praksis slik den faktisk utøves, forklarer Vøllestad.

Dataene kan benyttes til statistiske formål for forskning og for forvaltningen, for eksempel til å finne best praksis og gjøre kost-nytte analyser. Dataene om fysioterapipraksis kan inngå i et register for primærhelsetjenesten, som omtalt i HelseOmsorg21.

Bruke data til pasientmedvirkning

Data for den enkelte pasient er tilgjengelig for pasientens fysioterapeut. Dataene skal kunne hentes frem og visualiseres på en enkel måte, slik at fysioterapeut og pasient kan bruke dem i behandlingsperioden. Det er også lagt opp til at fysioterapeuter kan finne relevante tester, undersøkelser og spørreskjemaer.

- Vi tenker oss at systemet bygges opp med korte opplæringsmoduler knyttet til de forskjellige testene og spørreskjemaene, slik at klinikerne lærer å bruke appen på en god måte, sier Vøllestad.

Registrerte data om den enkelte pasient kan også benyttes i rapportering. Journalsystemer kan settes opp slik at data kan hentes direkte inn i pasientens journal. Fysioterapeuten kan dermed lage strukturerte journaler som inkluderer standardisert informasjon basert på dataene som er registrert. I neste runde kan dette gi en bedre og mer presis tilbakemelding også til fastleger.

Modeller for samarbeid mellom forskere og fysioterapeuter

En viktig del av prosjektet er å finne gode modeller for hvordan forskerne kan samarbeide best mulig med klinikere og kommuner. Modellene omfatter samarbeid med fysioterapeuter som er privatpraktiserende eller ansatt i kommunene.

- Erfaringene våre med de samarbeidsformene som var bygget inn i programmet fra starten av har gitt oss et godt grunnlag for videreføring av prosjektet. Vi opplever en stor forskjell i hvordan gruppen utvikler forskning på i dag og da vi startet for 4 år siden, sier Vøllestad.

Tilbakemeldingen fra deltakende klinikere og kommunale helseledere er så langt veldig positiv. Pasient og fysioterapeut har nå en større felles forståelse for hva man snakker om. Gruppen snakker mer sammen, og mindre til hverandre. 

Referanser

• Osteras N, Garratt A, Grotle M, Natvig B, Kjeken I, Kvien TK, et al. Patient-reported quality of care for osteoarthritis: development and testing of the osteoarthritis quality indicator questionnaire. Arthritis Care Res (Hoboken). 2013;65(7):1043-51. Sammendrag
• Vasseljen, O, Woodhouse, A, Bjørngaard, JH, Leivseth, L. Natural course of acute neck and low back pain in the general population: The HUNT study. Pain 2013; 154: 1237-44. Sammendrag
• Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Health-related physical fitness measures: reference values and reference equations for use in clinical practice. Arch Phys Med Rehabil. 2014;95(7):1366-73. Sammendrag
• Moseng T, Tveter AT, Holm I, Dagfinrud H. Patients with musculoskeletal conditions do less vigorous physical activity and have poorer physical fitness than population controls: a cross-sectional study. Physiotherapy. 2014. Sammendrag
• Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Measuring health-related physical fitness in physiotherapy practice: reliability, validity, and feasibility of clinical field tests and a patient-reported measure. J Orthop Sports Phys Ther. 2014;44(3):206-16. Sammendrag