Noen dager er det hundrevis, andre dager bare et par stykker. Men de er der alltid. De sortkledde mennene.

Så langt tilbake Kirstine Birkelund kan huske, har de fulgt henne.

– De gjør ikke noe, de bare er der og holder øye med meg. Noen ganger får de andre personer til å plante mikrochips på meg. Da må jeg få dem vekk, men jeg kan ikke røre dem, forteller hun.

Mennene føles like virkelige som den legen som skriver ut de antipsykotiske medisinene hennes, og like virkelige som de hvite veggene på den psykiatriske avdelingen ved Bispebjerg Hospital, der hun ofte er innlagt.

Hun vet ikke hvorfor de har kommet, men hun vet hva de vil: – De vil få meg dømt for et mord jeg ikke har begått.

Årsaken finnes kanskje dypt inne Kirstine Birkelunds celler.

En gruppe forskere har nemlig funnet ut at alvorlige psykiske sykdommer som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon kan knyttes til forstyrrelser i biologiske prosesser som styres av bestemte genetiske variasjoner.

Resultatene blir nå publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience.

Genfeil forklarer problemer

Den nye forskningen bygger på et enormt genetisk kartleggingsarbeid, som har foregått siden 2009. I den perioden har en rekke studier undersøkt prøver fra 60 000 mennesker med psykisk sykdom.

Forskerne fant en lang rekke genetiske variasjoner som er koblet til psykiske sykdommer.

– Vi vil imidlertid gå videre og bruke genetikken til å forstå biologien som ligger bak, forteller Thomas Werge, professor i nevropsykiatri ved Københavns Universitet og forskningssjef for Institutt for biologisk psykiatri i Region Hovedstadens Psykiatri på Sct. Hans.

Han leder den danske gruppen i det store internasjonale forskningssamarbeidet, Psychiatric Genomic Consortium, som har kartlagt de biologiske årsakene til psykisk sykdom.

Felles forstyrrelser

Forskerne tatt utgangspunkt i de genvariantene som gir økt risiko for psykisk sykdom.

– Sykdomsgener får først betydning når de tolkes i biologisk sammenheng. Det gir en bedre forståelse av hva slags biologiske prosesser som skaper og former psykisk sykdom, forteller Werge.

Forskerne har funnet tre prosesser som er forstyrret ved både schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon:

• Aktivering av immunsystemet, for eksempel som i forbindelse med infeksjon.
   
• Det proteinstoffet som styrer aktiviteten til DNA-et.
   
• Prosesser omkring nervecellenes synapser, som styrer kommunikasjonen mellom nervecellene.

Defekte gener

Søren Brunak er professor i sykdomsbiologi ved Københavns Universitet og i bioinformatikk ved Danmarks Tekniske Universitet. Han kartlegger biologiske systemer.

Han mener det er viktig å tenke over hvordan ulike genvarianter er involvert i biologiske prosesser.

– Mennesket har mye færre gener enn vi først trodde. Så mange av genene er trolig involvert i flere prosesser. Derfor bør vi studere biologiske systemene, ikke bare enkeltgener, sier han.

Poul Videbech, som er professor i psykiatri ved Aarhus Universitet, er imidlertid mer skeptisk.

– Jeg har problemer med å mobilisere den store begeistringen. Man har funnet tusenvis av gener som har betydning. Siden signalene er så svake, må man ha gigantiske datamengder. Man vet at for eksempel schizofreni og bipolar lidelse er arvelig, men miljøet har også betydning. Særlig ved depresjon, påpeker han.

Mye symptombehandling

Forrige gang Kirstine Birkelund var innlagt, valgte hun, i samarbeid med legene, å prøve en ny type medisiner.

– Nå er det færre av de sortkledde mennene. Jeg kan bare se et par stykker der borte i buskene nå, forteller hun.

Til gjengjeld har hun begynt å høre stemmer: – Det er reklame for sementfabrikker og boreplattformer, og noen ganger skrur de opp lyden, slik at jeg ikke kan høre noe annet, forklarer hun.

Medisiner mot psykisk sykdom kan behandle symptomer, men ikke årsaken til sykdommen.

Når man har vondt i halsen, vil legen forsøke å finne årsaken: for eksempel en infeksjon. Deretter vil du få medisiner som dreper bakteriene.

– De medisinene som brukes til behandling av psykiske sykdommer, er rettet mot symptomer. Vi har ikke legemidler som er rettet mot årsakene, forklarer Thomas Werge.

Åpner for nye medisiner

Denne nye forskningen gjør at vi forstår mer av de biologiske prosessene som ligger bak schizofreni, bipolar lidelse og depresjon.

– Neste skritt er å bekrefte at de tre biologiske prosessene er forstyrret hos disse pasientene, sier Werge.

Ifølge Werge vil man i så fall arbeide videre mot å utvikle medisiner som kan normalisere prosessene.

Søren Brunak er enig: – Ved hjelp av denne typen studier kan vi få en bedre forståelse av hvordan det underliggende molekylære maskineriet arbeider, og hvilke prosesser som er forstyrret. Da blir det mye lettere å utvikle behandling, påpeker han.

Professor Poul Videbech tviler imidlertid på at denne forskningen vil føre til noen ny behandling.

– Det er ikke så mye som tyder på at dette vil føre til nye behandlinger. I hvert fall er det mange år inn i fremtiden, sier han.

Fra barndommen

Kirstine Birkelund synes det virker rimelig at hun alltid har båret sykdommen med seg.

– Jeg tror det er noe jeg er født med. Jeg husker da jeg var syv år og hadde rom i andre etasje. Det var alltid noen som holdt øye med meg gjennom vinduene. Den gangen var det gutter fra skolen som jeg ikke likte, forteller hun.

Hun mener det vil være en trøst hvis sykdommene er en ubalanse i de biologiske prosessene.

– Det gir faktisk veldig god mening. Jeg har lest at schizofreni kan skyldes vanskeligheter i oppveksten, men det kan jeg ikke få til å stemme, sier hun.

Referanse:

«Psychiatric genome-wide association study analyses implicate neuronal, immune and histone pathways», Nature Neuroscience 2015, doi:10.1038/nn.3922

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.