Ordet «selvregulering» blir stadig oftere brukt i internasjonal forskning om barns utvikling.

Barn som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering har større sjanse for å klare seg bra senere i livet, både med hensyn til utdanning og økonomi. De har også lavere risiko for kriminalitet og helseproblemer, viser forskningen.

– Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning i de første trinnene i skolen, og også i et livsløpsperspektiv. Særlig viktig for selvregulering er det som skjer i alderen tre til fem år, sier professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.

– Det kan virke som om den selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur for videre utvikling og læring. Disse årene kan ses på som et vindu for å lære selvregulering, som ikke finnes i andre aldre, forteller Størksen.

Hun har ledet forskningsprosjektet «Skoleklar!», som ble finansiert av Norges forskningsråd.

Må ikke forveksles med disiplin

– De barna som utvikler god selvregulering, har lettere for å dirigere seg selv mot det som er smart å gjøre med tanke på utkomme over tid, sier professoren.

Hun presiserer at selvregulering ikke må forveksles med disiplin, som noen kritikere har oppfattet det som.

– Selvregulering er en evne som vi alle trenger, hver eneste dag. Det hjelper oss med å nå våre mål og tilpasse oss sosialt. Veldig enkelt kan du si at det handler om vår evne til å tenke før vi handler. Og om at vi har regi på vår egen atferd og evne til å vurdere om atferden passer inn i ulike situasjoner.

• Les også: Jenter er flinkere enn gutter til å regulere egen atferd

Hva kommer først?

Resultater fra prosjektet viser at selvregulering er knyttet til læring på mange områder, for eksempel språk og tidlig matematikk.

– Det vi ikke har fått svar på, er hva som kommer først. Kommer språket før selvreguleringen, eller er det selvreguleringen som skal til for at barnet lærer seg språk?

– Dette ønsker vi å forske videre på nå med utgangspunkt i dataene vi har. Hva vi finner, kan ha stor betydning for hva det er viktig å stimulere i barnehagene, sier Størksen.

Forskeren forteller at et barns evne til selvregulering henger nøye sammen med hvor nære relasjoner barnet har til voksne.

– Har du som barn et nært og godt forhold til foreldre og andre omsorgspersoner, ønsker du å orientere deg mot den voksne og korrigerer atferden din mot denne. Et barn som ikke har en nær relasjon til voksne, er ikke så interessert i å tilpasse seg voksnes veiledning.

– Dette er en enkel forklaring på det vi ofte kaller koregulering. Det at barnet får knytte seg til trygge, varme voksne er viktig for utviklingen, sier hun.

Sosiale medier kan forstyrre

Tidligere snakket man ofte om rus og depresjon som forstyrrende faktorer for tilknytningen mellom foreldre og barn. I dag mener Størksen at vi kanskje kan inkludere bruk av nettbrett og mobiler og andre ting som kan forstyrre.

– Her fins det lite forskning. Men ut fra grunnleggende teorier vet vi at det er skadelig for små barn om foreldrene blir fraværende over lengre tid og ikke har ansikt-til-ansikt-kontakt med dem.

– Smarttelefonene kan faktisk være en hindring for denne kontakten og ødelegge relasjoner mellom voksne og barn, sier Størksen. 

• Les også: Voksne i barnehagen snakker lite med barna

Barn med utfordringer

Mange har møtt barn med utfordringer hvor det kjennes svært vanskelig å oppnå kontakt og bygge relasjoner.

Det kan være mange grunner til at barn har relasjonsproblemer. Familieutfordringer, tilknytningsvansker, eller et vanskelig forhold mellom mor og far. Ofte handler det om gener og miljø i samspill.

Forskningen fra Skoleklar-prosjektet viser at barnehagelærere har mindre nærhet og relasjoner til barn som ikke klarer å regulere atferden sin og barn med psykiske symptomer.

Forskningen viser også at femåringer i barnehagen generelt har lite kontakt med voksne, noe Størksen synes er urovekkende.

Størksen mener at det er viktig at det finnes en erkjennelse blant barnehagelærere og andre om at det kan være vanskelig å få nære relasjoner til noen barn. Dette er et godt utgangspunkt for å arbeide aktivt med saken.

Når den blide gutten kommer til barnehagen er det lett å si: «Å så koselig å se deg, Ola G». Men så kommer Ola S, som har noen vansker som ikke er så lett å se, og som er mye sint.

– Vi får helt andre følelser når vi ser ham. Men som profesjonelle må vi gi minst like mye varme til Ola S. Det er de barna som avviser oss voksne mest som har størst behov for en positiv relasjon til oss voksne. Men det er også de det er vanskeligst å ha en positiv relasjon til, sier psykologen.

Ta tak i det barnet er interessert i

En av de viktigste inngangene for å få en god relasjon til barn, er å ta tak i interesseområder som dette barnet har. Mange barn ønsker ikke fysisk nærhet i form av kos og klem. Da må man nærme seg på annen måte.

Størksen forteller historien om gutten som bare var opptatt av traktorer og som var lite interessert i relasjoner. De ansatte i barnehagen var frustrert over dette, og visste ikke hvordan de skulle forholde seg til ham. Han snakket jo bare om traktorer! Da rådet Størksen dem til å ta gutten med til en gård for å se på traktorer.

– Det kan være enormt relasjonsbyggende å anerkjenne guttens interesse for traktorer og vise at hans interesser er viktige. På den måten viser man også at man bryr seg om barnet og gjerne vil bruke tid sammen med ham.

• Les også: Kobler selvkontroll til hjerneutvikling

Mer fokus på relasjoner

Størksen mener at norske og skandinaviske barnehager generelt er svært gode og i stadig større grad er modell for barnehager i andre land. I USA har pedagogene begynt å snu. Der ønsker de seg mer lek og mindre instruksjonslæring i barnehagene, slik vi har her i Norge.

– Forskerne i Skoleklar ønsker ikke å ta fra femåringene i barnehagen den frie leken, men vi mener at i Norge blir kontrasten mellom skole og barnehage litt for stor. Det kan tenkes at vi også har noe å lære av andre og at vi kunne innføre litt mer planlagte lekbaserte aktiviteter det siste året i barnehagen og litt mer lek i første klasse på skolen, sier Størksen.

Hva barn lærer, både faglig og sosialt, handler mye om relasjoner, sier hun.

– Vi vet at kvaliteten på relasjonen mellom voksne og barn er svært avgjørende for at barn blir stimulert i barnehagen.