Hvert fjerde barn under 18 år bor sammen med bare en forelder. Det vil si rundt 270 000 barn.

En fjerdedel av disse igjen bor både hos mor og far. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Delt bosted betyr at barnet bor enten halvparten av tiden hos den ene forelderen og halvparten av tiden hos den andre. Noen ganger er fordelingen også 60-40.

Flesteparten av dem som bor med en foreldre har andre samværsordninger som innebærer at de bor mer hos den ene. Det varierer hvor mye samvær de har med den andre forelderen, men forskning viser at nesten alle barn i dag har kontakt med begge foreldrene, og de har mer samvær med den andre forelderen enn tidligere.

Uansett samværsordning har dette betydning for barns organisering av hverdagslivet, og deres opplevelser av hva som er deres hjem.

Det er likevel ikke tiden i seg selv – fordelingen av tid – og hvor de bor mest som har betydning for hvor barna føler seg hjemme. Det viktige er innholdet i den tiden de er hos hver av foreldrene. Dette kommer frem i min avhandling «Barns hjem mellom to hushold. En sosiologisk studie av barns konstruksjon av hjem når de har foreldre i to hushold» som kom ut i 2014. I studien intervjuet jeg ni barn mellom 8 og 14 år, som har to foreldrehjem.

Hvem barna er sammen med

Innholdet i tiden er knyttet til hvem barna er sammen med. Det handler ikke bare om å være sammen med foreldrene, men også steforeldre, søsken og egne venner.

Noen ganger kan barna oppleve at personer i huset hindrer alenetid med foreldrene. Det gjelder for eksempel steforeldre som alltid er der og som gir få muligheter for barn og forelder å være sammen alene.

Andre ganger hindrer fordelingen av tiden mellom foreldrene, barna i å være sammen med egne venner eller å delta på egne aktiviteter. Det skapes en forventning både blant barn og foreldre, om at når de først er sammen så skal de være mest mulig sammen.  

Hvor barna er

Dette henger også sammen med hvor de er. De fleste er sammen med foreldrene i foreldrenes hus, noe som har betydning for om barna føler seg hjemme der. Men for barna er det viktig å kunne bevege seg mellom husene og til venner, skole og fritidsaktiviteter, og mange beskriver det som viktigere når de skal svare på spørsmål om hvor de føler seg mest hjemme.

Avstanden mellom foreldrenes hus kan være avgjørende for om de kan delta på fritidsaktiviteter, besøke venner og gå på skolen uavhengig av hvem av foreldrene de er hos.

Hva barna gjør

Medvirkende til deres opplevelser av hjem er derfor hva de gjør. Det har betydning å kunne delta i aktiviteter og rutiner i huset, som en del av familien, og ikke være den det blir tatt hensyn til eller som blir oversett fordi de bor der mindre enn de andre i huset.

Eller være den som ikke har noe å finne på fordi de ikke har tilgang til sine venner eller kan delta på sine aktiviteter der de er.

Foreldrenes samlivsbrudd medfører en fordeling både i tid og sted, når de skal tilbringe tid med hver av foreldrene i hvert av deres hushold.  Skiftene mellom og kontrollen over hvem man er sammen med, hvor man er og hva man gjør i hvert av husholdene utfordrer barnas forståelser av hjem.

Foreldrene kan ha andre oppfatninger om hvor barnas hjem er enn dem, og det kan, for noen, lede til at de ikke føler seg hjemme noe sted.