Av Nils Bjugstad, NMBU, Anne Kjersti Uhlen, NMBU, Aruppillai Suthaparan, NMBU, Torstein Steine, NMBU, Siv Borghild Skeie, NMBU, Olaug Taran Skjerdal, Veterinærinstituttet
Margrethe Hersleth, Nofima

Forskning og innovasjon er avgjørende for å sikre tilgang til nok, trygg og sunn mat. Ved Campus Ås jobber fagmiljøene hver dag for å finne gode, bærekraftige løsninger.

Det 20. århundret stiller nye krav til verdens matproduksjon: I 2050 vil verdens befolkning ifølge FN ha passert ni milliarder og antallet eldre over 65 år være tre ganger høyere enn i dag. Samtidig må matproduksjonen ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO økes med 60 prosent i forhold til 2005/2007-nivå. Økningen må skje samtidig med at klimaendringer medfører endrede dyrkingsforhold og ved hjelp av bærekraftige dyrkingsmetoder. I tillegg til å sikre alle tilgang til nok mat, er det avgjørende at maten er trygg, sunn og smaker godt.

Mangfoldet i alle disse utfordringene krever nytenkning langs hele verdikjeden – fra jord til bord. Her er et knippe eksempler som blir presentert på fagseminaret ”Innovative løsninger for framtidas mat” 27. januar:

Robot – framtidas traktor?

Tunge landbruksmaskiner ødelegger jordstrukturen. Store nedbørsmengder vår og høst i enkelte år har synliggjort hvordan stort og tungt landbruksutstyr er dårlig tilpasset et klima i endring. Forsinket såing og innhøsting medfører reduserte avlinger og inntekter. Været kan vi ikke endre, men innovasjon kan gi nytt og bedre utstyr.

En mulig løsning kan derfor være å erstatte dagens traktor med robot. Lette roboter ødelegger ikke strukturen i jorda. Utstyrt med sensorer er en robot mer presis, noe som vil gjøre det mulig å redusere bruken av sprøytemidler og mineralgjødsel. Roboter kan også utnytte arealer som i dag ikke er tilgjengelig med konvensjonelt landbruksutstyr. En robot kan jobbe 24 timer i døgnet og bidra til å løse framtidas demografiske utfordringer, der færre hender må produsere mer mat. Prototypen står allerede på NMBU. Nå forskes det videre med tanke på praktisk anvendelse i norsk landbruk.

Klimatilpasset produksjon sikrer bedre hvete

Året vi nylig har lagt bak oss, var et godt år for norsk hveteproduksjon. Gunstige værforhold i innhøstingsperioden ga lite groskader og hvete med  god glutenkvalitet. Men hva når regnet høljer ned i innhøstingsperioden? Samspillet mellom vær, klima og kvalitet er utfordrende. Et pågående forskningsprosjekt ”HveteKvalitet” skal gi mer kunnskap om hvordan en kan dyrke norsk hvete av høy kvalitet – også i et endret klima. Slik kan forskning bidra til å sikre fortsatt høy selvforsyningsgrad av mathvete.

UV-B stråler framfor sprøytemiddel

Plantevernmidler medfører miljøforurensning og risiko for resistens. Lys er en viktig regulator for forbindelsen mellom planter og parasitter. Forskere har sett på hvordan bruk av lys i form av UV-B stråler og rødt lys kan brukes for å kontrollere en hyppig plantesykdom som meldugg. Resultatene er lovende. Å endre miljøet i et drivhus i form av lys kan derfor være et viktig bidrag for å bekjempe meldugg ved hjelp av mer miljøvennlig og økonomisk bærekraftige løsninger.

Bedre avl, fôr og dyrehelse

Avl, fôr og dyrehelse er grunnleggende forutsetninger for at maten som ender på forbrukernes bord er god, sunn og trygg. Utvikling av gode avlsprogram basert på kunnskap om avl og genetikk har utviklet raser som Norsk rødt fe og Norsk landsvin. Riktig bruk av genomdata for genomisk seleksjon og sikrere slektskap mellom dyra kan gi nye, forbedringer i avlsarbeidet for husdyr – inkludert laks.

Forskning innen ernæring og fôring har resultert i  bedre fôrvurdering og fôrteknologi, nye fôrressurser og opplegg for effektiv  bruk av fôret til de forskjellige husdyra.

Innovative meieriteknikker

Mest mulig effektiv utnyttelse av hver råvare er viktig både for økt bærekraft og inntjening. I samarbeid med TINE ser forskere på hvordan melka kan utnyttes bedre. Resultatene viser at innovative meieriteknikker reduserer svinn. Nye teknikker gjør det også mulig å optimalisere kvaliteten på produktene, som igjen kan gi nye eller forbedrede produkter til forbrukerne. Dette gir gevinster i alle ledd av verdikjeden.

Sunn, god og trygg mat

Innovasjoner lykkes ikke i markedet hvis forbrukerne ikke velger produktene. Sensorikk- og forbrukerforskning studerer læringsmekanismer for aksept av mat og hvordan sensoriske egenskaper påvirker smaksopplevelse og gjenkjøp. Målet er å utvikle sunn og velsmakende mat. Produkter kan forbedres ved å redusere salt- og/eller fettmengde, eller det utvikles nye produkter som bidrar til å utnytte råvarer bedre.

Spiseklar mat er blitt en nødvendighet for mange. Slik mat har iblant en mikrobemix som utfordrer mattryggheten. Dataverktøy som skal hjelpe matindustrien å gjøre trygge valg i produksjonen, utvikles nå. En prototype leveres i disse dager av Veterinærinstituttet og internasjonale samarbeidspartnere. Nye og mer egnede analysemetoder for Listeriabakterierer også på veg.

Samarbeid for framtidas mat

Næringsmiddelindustrien er vår nest største industri og mat er derfor et høyt prioritert forskningsområde i Norge.

Ved Campus Ås oppgraderes matpilotanlegget. Det nye forskningsanlegget er rettet mot produksjonskjeden – fra råvare til ferdig matprodukt og emballering – og er et viktig bidrag for å sikre forbrukere trygg, god og næringsrik mat.

For at veien fra forskning til anvendelse skal bli kort, er vi helt avhengig av gode samarbeidspartnere som kan videreutvikle og ta forskningen i bruk. Campus Ås har lang erfaring med å samarbeide tett med næringsaktører gjennom felles forskningsprosjekter. I fjor høst ble det etablert et eget kompetansesenter for innovasjon. Senteret er en viktig møteplass mellom forskere, studenter og næringsliv for å videreutvikle gode ideer til anvendbar praksis.

Sammen former vi framtidas mat.