– Det er bare alder. Det er ingenting å bry seg om, sa en eldre dame som deltok i den nye studien. Hun hadde en klump i det ene brystet.

Slike holdninger viste seg å være vanlige, fant de britiske forskerne ut. Nesten halvparten av de eldre over 50 som deltok i undersøkelsen, hadde unnlatt å gå til legen de siste tre månedene med symptomer som kan være tegn på kreft.

Det spesielle med denne undersøkelsen, er at pasientene ble valgt ut uavhengig av om de hadde en kreftdiagnose. Forskerne nevnte heller ikke ordet «kreft» i dybdeintervjuene som ble gjort med de 48 deltakerne.

Målet var nemlig å finne ut hvorfor deltakerne ikke gikk til legen.  Det var holdningene deres til symptomene som var viktige, ikke diagnosen.

Bagatelliserte, eller holdt ut

Den vanligste grunnen til at deltakerne holdt symptomene for seg selv, var at de syntes symptomene var for ubetydelige.

– Noen ganger syntes jeg det var ille … men når det på en måte glir over, så virker det ikke så viktig å gjøre noe med det, vet du, sa en kvinne om sine kroniske magesmerter.

• Les også: Kreft – et spørsmål om flaks eller uflaks?

Men også andre holdninger fikk de eldre til å holde seg unna legen.  De kunne tenke «vent og se», med den typiske britiske stive overleppen.

– Du må bare holde det ut.  Og hvis du går for mye til legen, blir det sett på som et tegn på svakhet, og at du ikke er sterk nok til å klare ting på egenhånd, sa en mann med endret vannlating.

Redde for sykdommen og legen

Andre kunne være redde for å få vite sikkert at de hadde en alvorlig sykdom.

–Du vil ikke bli fortalt at du har noe fælt, sa en av deltakerne med smerter nederst i ryggen.

Noen var redde for å bry legen. En deltaker med svelgevansker sa det slik: ­–Jeg har på følelsen av at (legen) kommer til å si: For guds skyld, hvorfor kommer du til meg med en tåpelig ting som det?

• Les også: Vi velger fastlege som ligner oss

Noen hadde også manglende tro på helsevesenet. –Jeg føler bare på meg at de ikke kan gjøre så mye, sa en annen mannlig deltaker som også hadde kroniske endringer i vannlatingen.

Hals- og mageproblemer

De vanligste symptomene som de eldre holdt for seg selv, var kronisk hoste og heshet, og varige endringer av fordøyelse og avføring.

­Men også andre symptomer gikk under radaren: Endret vannlating, en uforklarlig klump, blødning, vekttap eller smerte, et sår som ikke gror, svelgevansker eller en føflekk som forandrer seg.

Magefølelse

Studien snudde også problemet på hodet, og fant ut hvorfor de som gikk til lege, faktisk gjorde det.

Den viktigste grunnen var at symptomene ikke ble borte. Etter lang nok tid gikk altså de eldre likevel til legen, tross innledende nøling.

Andre fikk ganske raskt en magefølelse av at noe var galt. De gikk raskere til legen.

–Denne svake blødningen fra baken var … jeg tror det var noe instinktivt. Jeg visste bare instinktivt at noe ikke var helt riktig, sa en av deltakerne.

Studien viser da også at de som hadde uforklarlige blødninger, alltid gikk til legen.

Opplysning viktig

Flere nevnte også at de ble oppfordret av venner eller ektefelle til å oppsøke legen. Noen hadde også lest eller hørt om symptomene, og koblet dem til kreft på egen hånd.

–Det var en annonsekampanje på radio og TV som sa at hvis du hadde slike symptomer, så skulle du gå til legen, sa en deltaker.

Det viser, mener forskerne, at holdningskampanjer og opplysningskampanjer er viktige.

Britisk problem

Forskningen er gjort i regi av organisasjonen Cancer Research UK, en parallell til Kreftforeningen i Norge, drevet med gaver fra publikum og sponsing fra firmaer.

Forskerne drøfter resultatene i et britisk perspektiv. I Storbritannia er det færre som overlever kreft, sammenlignet med blant annet land i Skandinavia.

Bekymring for å plage legen unødig er mer utbredt i Storbritannia enn i Skandinavia, skriver forskerne i tidsskriftet British Journal of General Practice. Mange har en negativ holdning til allmennleger.

Nordmenn går lettere til legen

At nordmenn ikke er så redde for å gå til legen ved mistanke om kreft, bekreftes av en tidligere og mye større studie, også av eldre over 50.  

Bare én av ti i Norge var bekymret for å kaste bort tiden til legen, slik som mange av deres britiske jevnaldrende.

I denne studien ble imidlertid deltakerne spurt om sine holdninger til kreft i utgangspunktet, i motsetning til den nye britiske studien, som altså ikke nevnte kreft spesielt.

Kjønnsforskjeller

Den nye britiske studien kan også ha vist kjønnsforskjeller mellom Norge og Storbritannia. De britiske forskerne fant nemlig ingen forskjell mellom menn og kvinner i motviljen mot legebesøk.

En norsk studie av Ulla-Britt Lilleaas fra Universitetet i Agder viste derimot i 2009 at menn oppsøker lege sjeldnere enn kvinner når de får problemer, og jobber videre uten å klage.

Denne studien tar spesielt for seg menn og kreft, men tidligere studier av Lilleaas har vist de samme holdningene ved hjertesykdom.

Disse studiene kan altså likevel tyde på at norske menn sliter med noen av de samme holdningen som den nye britiske forskningen har avdekket.

Liten, men grundig studie

De britiske forskerne peker selv på at studien deres er liten, med bare 48 deltakere. Til gjengjeld er studien det som kalles en kvalitativ studie, med grundige intervjusamtaler.

Deltakerne ble valgt ut fra et mye større grunnlag på nesten 5000 eldre briter. Av dem svarte 1724 på henvendelsen. 915 av disse hadde de symptomene på mulig kreft som studien dreide seg om.

482 av disse var villige til å delta videre, og 131 ble valgt ut for å gi et gjennomsnitt av befolkningen ut fra kjønn, sosial bakgrunn og om de hadde oppsøkt legehjelp.

Av disse var det 67 som returnerte et nødvendig godkjenningsskjema, og altså bare 48 som faktisk møtte opp til intervju.

Referanse:

Katriina L. Whitaker mfl: Help seeking for cancer ‘alarm’ symptoms: a qualitative interview study of primary care patients in the UK, British Journal of General Practice, 1.2.2015, DOI: 10.3399/bjgp15X683533