Bakgrunnen for den mulige avviklingen av SIRUS er at den nåværende regjering har som mål å avbyråkratisere offentlig virksomhet. Avgjørelsen vil bli tatt i midten av februar.

En del av forskningen som SIRUS produserer innenfor rusmiddel- og tobakkområdet, går på tvers av myndighetenes politikk. Særlig på snusområdet har instituttet hatt  kontroverser med helsemyndighetene.

Faglig uenighet lagt død?

Nylig har Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), og forsker Karl Erik Lund ved SIRUS, diskutert dette offentlig. De er faglig uenig om snusens betydning for folkehelsen. Stoltenberg advarer om en snusepidemi i Norge som vil føre til mange nye dødsfall. Lund mener det er bedre at folk bruker snus enn at de røyker.

Den faglige debatten i media mellom FHIs direktør Camilla Stoltenberg og SIRUS-forsker Karl Erik Lund kan bli lagt død ved en sammenslåing, mener Hilde Pape, forsker ved SIRUS.

Hun frykter at det kan bli vanskeligere for SIRUS-forskere å uttale seg fritt om de blir overført til FHI.

– Folkehelseinstituttet policy synes å være  at det er direktøren som uttaler seg i offentligheten om kontroversielle saker.

Forskere ved FHI kan ikke uten videre formidle sin egen forskning til allmennheten, om den kan få samfunnsmessige eller politiske konsekvenser.

Pape frykter at forskningsformidlingen på rusmiddel- og tobakkfeltet vil bli svekket ved en eventuell avvikling av SIRUS.

– Du kan jo sjekke selv. Gå inn på FHIs side og sjekk hva de har lagt ut om egen forskning på rusmiddelbruk. Der er det ikke lett å finne fram til noe. Så kan du jo sjekke nettsidene til SIRUS og se hvordan vi formidler vår forskning til allmennheten, oppfordrer hun. 

Kan få faglige konsekvenser

Pape mener også at den samfunnsvitenskapelige rusforskningen, som SIRUS er klart størst på her i Norge, risikerer å bli svekket ved en eventuell sammenslåing.

– Folkehelseinstituttet har en medisinsk fagdominans. Det vil alltid være en fare for at relativt små forskningsmiljøer stiller svakere i kampen om ressurser mot de som er store og sterke, sier hun.

– Sammenslåing er en god idé

Rusforsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo, mener det er en god idé å slå sammen SIRUS og Folkehelseinstituttet.

– Det vil kunne gi verdifull synergi. FHI har sterk kompetanse innen epidemiologi og særlig bruk av registerdata, som vil styrke SIRUS- som allerede har dyktige forskere her.

– SIRUS har de siste årene utviklet et sterkt kvalitativt rusforskningsmiljø. Det må beskyttes og styrkes innenfor FHI. Det kan også bidra til å åpne øyene deres for betydningen av slike data. 

Hva med forskningens frihet? Vil den lide?

– Der stiller nok SIRUS og FHI nokså likt, begge har bindinger til staten. Men dette er et generelt problem. Norges forskningsråd bør kobles inn og gi råd i tilknytning til en sammenslåing, mener Pedersen.

Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har selv jobbet ved Folkehelseinstituttet i flere år og mener at SIRUS-forskerne ikke har noe å frykte. 

– Forskernes frihet er stor ved Folkehelseinstituttet. Tenk bare på hva forskere som Erik Nord har sagt om tobakksforbudet, sier Bramness.

Forskeren Nord har, riktignok som privatperson, blant annet kritisert sin egen arbeidsgiver og mener at folk ikke lenger kan stole på statens råd når det gjelder tobakk.

– Men både SIRUS og Folkehelseinstituttet er offentlige institusjoner eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan kanskje være noe forskjell på dem og forskere ved universitetene, som nyter full akademisk frihet.

– SIRUS vil utvikle seg faglig

Willy Pedersen tror ikke at rusmiddelfeltet vil drukne på Folkehelseinstituttet. Tvert i mot tror han at en sammenslåing kan åpne for nye og fruktbare problemstillinger.

–  Hvordan kan rusmidler sees som del av bredere livsstiler? Hva er konsekvensene for folkehelsen? Hvilke sammenhenger er det til mental helse, og ikke minst til genetikk? På alle disse områdene har FHI en imponerende publiseringsprofil. Det er i grunnen merkelig om rus fortsatt skulle organiseres for seg selv. Rus spiller sammen med somatisk og mental helse, levekår og oppvekst. Alt dette vet forskerne på FHI mye om.   

Også Bramness mener at Folkehelseinstituttet er sterke på samfunnsvitenskap og ser ingen grunn til å tro at de vil få dårligere vilkår under FHIs tak.

– Jeg tror de vil oppleve å få flere muligheter til å utvikle seg faglig ved å umiddelbart få bedre tilgang på survey- og registerdata. I de siste årene har SIRUS opplevd en fallende oppslutning om spørreundersøkelsene, mangel på surveydata har blitt noe av en akilleshæl. 

Hilde Pape synes dette er et merkelig argument.

– Spørreskjemaundersøkelser utgjør bare en liten del av vårt datatilfang. Vi har bruker et stort mangfold av både kvantitative og kvalitative metoder. Blant annet anvender vi data fra offentlige registre, og det er det ingenting i veien for å skaffe enda mer data fra slike registre uten å måtte innlemmes i FHI.

– Vi vil ha åpenhet

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, sier at det er en uttalt holdning for åpenhet hos Folkehelseinstituttet. Hun synes det er alvorlig hvis ansatte ved SIRUS oppfatter at det ikke er slik.

– Det har vært en positiv utvikling i samfunnet de siste årene i retning av økt åpenhet. Jeg mener vi i Folkehelseinstituttet har fulgt opp denne utviklingen.

Folkehelseinstituttet har en rådgivende rolle, i tillegg til å være kunnskapsprodusenter, presiserer Stoltenberg.

– Vi er opptatt av å fremme åpenhet og få fram uenigheter innad i instituttet når vi utarbeider råd. Det er også mange spørsmål der Folkehelseinstituttet ikke har  offisielle råd, men der våre medarbeidere selvsagt kan delta i en offentlig debatt hvis de ønsker det. Det gjelder for eksempel brystkreftscreening.

Stoltenberg synes det er ryddig at det kommer fram at den som ytrer seg i slike tilfeller ikke ytrer seg på vegne av instituttet, men som selvstendig fagperson.

– Det er imidlertid naturlig at det er tydelig hvor man jobber – det er jo gjerne arbeid som er gjort her på instituttet som ligger til grunn for det synet som fremmes.

Bes om å informere overordnede 

Når Folkeinsituttets medarbeidere har kontakt med medier om saker som instituttet arbeider med, bes de om å orientere sine overordnete.

– Det gjelder enten de er enige eller uenige i instituttets offisielle syn. Ledelsen kan ikke og skal ikke nekte noen å uttale seg. Vi nekter ingen å uttale seg, og vi oppmuntrer våre medarbeidere til å delta i den interne og den offentlige debatten.  Det er flere eksempler på at medarbeidere hos oss har debattert offentlig med hverandre. Og det er helt greit, mener Stoltenberg.

Av og til kan det oppleves som forvirrende for publikum når forskere i instituttet mener noe annet enn det offisielle rådet fra Folkehelseinstituttet, mener hun.

–  Men det er en konsekvens av at vi åpner for uenighet og diskusjon.

Stoltenberg forteller at instituttet nå  ser på hvordan de kan tydeliggjøre de ansattes ytringsrom både internt og i offentligheten. Hensikten er nettopp å sikre at det oppleves positivt å delta både i samfunnsdebatter og interne debatter.  

Trenger mer samfunnsvitenskap

Camilla Stoltenberg presiserer at hun ikke vet noe om hvordan organiseringen av helseforvaltningen kommer til å bli i framtiden. Dette er en politisk prosess, og en gjennomgang av hele helseforvaltningen, som Helse- og omsorgsdepartementet styrer.

Men om det skulle bli slik at SIRUS-forskerne kommer til FHI, vil de bli tatt godt imot.

– Vi trenger mer samfunnsvitenskapelig kompetanse. Vår rusforskning er av historiske grunner i hovedsak biologisk orientert. Det er et savn for oss at vi ikke har mer av den type forskning SIRUS driver med, fordi rusfeltet er en så vesentlig del av folkehelsen. Jeg mener at vi vil få store muligheter for å styrke rusforskningen i Norge hvis miljøene får en tettere tilknytning til hverandre.

Stoltenberg tror også det ligger et uutnyttet potensiale hos SIRUS i bruk av registerdata og data fra helseundersøkelser som MoBa (Den norske mor og barnundersøkelsen). Hun ønsker derfor mer samarbeid i framtiden, uansett organisasjonsform.

Et spesielt institutt

SIRUS har i alle år hatt en ekstraordinær situasjon, med nesten 100 prosent grunnfinansiering. Ingen andre anvendte forskningsinstitutter har det.

Antakelig vil det gi økt dynamikk og energi å måtte konkurrere om midler på et marked, mener Willy Pedersen.

– Vi ser jo ellers at andre institutter søker allianser for å styrke seg økonomisk – NOVA og AFI har nettopp gått inn i Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Tankevekkende og trist

Hilde Pape mener det er tankevekkende og trist at et veletablert forskningsinstitutt med godt renommé og høy produktivitet med et pennestrøk kan legges ned.

– Denne prosessen dreier seg om politiske ambisjoner om «avbyråkratisering» og ikke om faglig begrunnede framstøt, sier hun.