Mange har en drøm om å starte eget firma. Men ny forskning kan tyde på at du kanskje bør velge både bransje og firmatype med omhu.

Personer som driver et enkeltpersonforetak har større risiko for å dø tidlig enn dem som driver et aksjeselskap. Den økte risikoen er mellom 8 og16 prosent  for å dø for tidlig.

Studien er gjort ved Universitetet i Stockholm, og ble nylig publisert i American Journal of Industrial Medicine.

Lite firma gir økt risiko

- Dette speiler sannsynligvis de ulike økonomiske vilkårene for disse selskapsformene, sier førsteamanuensis Susanna Toivanen til forskning.no. Hun ledet studien ved Centre for health equity studies.

Enkeltpersonforetak gir færre sosiale rettigheter enn ansatte i aksjeselskap, blant annet dårligere sykepengedekning og arbeidsledighetstrygd. 

I 2012 ble 337 000 personer i Norge lignet for næringsinntekter. Det var flere enn året før.

• Les også: Flere vil ha jobb uten sjef

Professor William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole mener selvstendig næringsdrivende møter unødvendig store hindringer. Han forsker på arbeidsmotivasjon og ledelse i kunnskapsorganisasjoner ved Institutt for strategi og ledelse.

320 000 næringsdrivende

Studien omfatter drøyt 320 000 svenske selvstendig næringsdrivende. Forskerne kontrollerte at alle hadde omtrent samme helsestatus da studien startet. De ble fulgt opp etter fem år. 

Det er første gang det er kartlagt forskjeller på dødelighet avhengig av næringsdrivendes organisasjonsform og ulike bransjer basert på slike data, ifølge Toivanen.

Det er også stor variasjon i dødelighet mellom ulike bransjer, viser studien.

«Farlig» handel og kommunikasjon

Handel- og kommunikasjonsbransjen ser overraskende ut til å være farligere for helsen enn både traktorer, fallende trær og risikoen for å falle ut av en båt.

Butikkeiere eller de som driver eget firma med handel eller kommunikasjon løper en høyere risiko for å dø tidlig, sammenlignet med bønder, skogbrukere og fiskere.

Handels- og kommunikasjonsfolk hadde mellom ti og 32 prosent høyere risiko for å dø en for tidlig død av alle dødsårsaker enn primærnæringsdrivende. 

- Forskjellene i dødlighet gjenspeiler naturligvis flere bakenforliggende årsaker, først og fremst arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet, sier Toivanen til forskning.no.

De har ikke kunnet kontrollere for dette med registerdata. 

Ifølge SSB gir fire av ti som starter eget firma opp etter ett år. Over halvparten har avviklet etter tre år. 

Mer hjerteproblemer

Risikoen for hjerte/karsykdom i handels- og informasjonsbransjen var 23 prosent høyere enn i primærnæringene. 

Også personer med enkeltpersonforetak innen industri eller gruvedrift har økt risiko for tidligere død enn dem som driver egen bedrift innen primærnæringene.

Mange menn med hjerteproblemer mener dårlige arbeidsforhold har en del av skylden, viser en annen svensk studie.

Vet ikke hvorfor

Forskerne vet ikke horfor dødsrisikoen variere mellom bransjer. 

- Kan forskjeller i livsstil, alkoholkonsum eller lignende spille en rolle?

- Det er godt mulig at det er slike ting. Ettersom vi har analysert registerdata på hele gruppen, har vi ikke informasjon om helseforhold som kan spille en rolle for dødeligheten. For å finne ut mer om dette, trengs spørreundersøkelser, sier Toivanen.

Forskerne er nå i gang med å se finne ut mer ved å undersøke arbeidsmiljø, levevilkår, helsetilstand, for å finne ut hva som påvirker næringsdrivendes helse ulikt i ulike bransjer.  

Økt kreftrisiko for kvinner

Forskerne fant også forskjeller mellom menn og kvinner, da de analyserte spesifikke dødsårsaker.

Kreftdødeligheten var høyere blant næringsdrivende kvinner i byggebransjen, finansiell virksomhet, utdanning og omsorgsyrker sammenlignet med hos kvinnelige bønder.

Blant menn var hjertedødeligheten høyere innen handel, transport og hotell- og restaurantbransjen enn i referansegruppen jordbruk, konstaterer Susanna Toivanen.

Selvmord

Men når det gjaldt risiko for selvmord var jordbruk ikke fullt så ufarlig.

Risikoen for selvmord var mellom 45 og 60 prosent lavere blant personer som levde av personlige og kulturelle tjenester, sammenlignet med dem som drev med jordbruk. 

Toivanen mener det bør forskes mer på arbeidsforhold og juridiske selskapsformer for næringsdrivende. 

Hun har tidligere publisert en studie som viser sammenheng mellom jobbrelatert stress og dårligere selvrapportert helse, som psykologisk nedstemthet og muskulære smerter. 

Kilde: 

Susanna Toivanen m.fl.: Self-employed persons in Sweden – mortality differentials by industrial sector and enterprise legal form: A five-year follow-up study. American Journal of Industrial Medicine, Volume 58, Issue 1, januar 2015