– Jeg begår ikke selvmord. Det er dere som dreper meg, sa den pensjonerte farmasøyten Dimitris Christoulas, før han skjøt seg selv på Syntagma-plassen i nærheten av parlamentet i Aten, i april 2012. Han ville ikke ende opp med å måtte rote etter mat i søppeldunker eller bli en belastning for barnet sitt.

Slike dramatiske hendelser hører til sjeldenhetene. Men i løpet av de siste årene har mange kommentatorer ment at innstrammingstiltakene i Hellas har ført til flere selvmord.

Studier fra andre europeiske land har dessuten vist at selvmordsratene har økt i forbindelse med finanskrisa.

Og nå har altså Charles Branas fra University of Pennsylvania og kollegaene hans for første gang sammenlignet greske statistikker over selvmord med utviklinga i økonomien. De har også prøvd å beregne hvor ofte selvmord blir feilklassifisert, for å fange opp underrapportering.

Teamet konkluderer med at noen av innstrammingene i Hellas ser ut til å falle sammen med økning i selvmordstallene.

Positive og negative hendelser

Forskerne så på statistikker over selvmord fra januar 1983 til desember 2012. I løpet av denne perioden valgte 11 505 grekere å ta sitt eget liv. Dette gir et gjennomsnitt på 32 dødsfall per måned. Men i virkeligheten varierer tallene over tid.

Branas og kollegaene sammenlignet statistikken med store negative og positive hendelser rundt den greske økonomien.

De positive hendelsene omfattet for eksempel september 1997, da IOC annonserte at Hellas fikk arrangere sommer-OL i 2004 – og da landet introduserte euroen i januar 2002.

På den negative sida var starten på den økonomiske krisa i oktober 2008, og flere ulike annonserte eller gjennomførte innsparingstiltak fra 2010 til 2012.  

Økte selvmordstall etter 2011

Det viste seg at selvmordsratene hadde en brå økning på hele 36 prosent i juni 2011, samtidig som myndighetene vedtok en serie nye sparetiltak til store protester fra folk. Etter dette holdt tallene seg høyere enn før.

En ny topp ble nådd i april 2012 – på samme tidspunkt som det offentlige selvmordet i Aten – men tallene sank litt igjen i månedene etterpå. Statistikkene viser også at flere menn tok sitt eget liv i oktober 2008, da finanskrisa begynte.

Når det gjaldt positive hendelser, så forskerne en markant nedgang i antall selvmord i januar 2002, da Hellas introduserte euroen.

Ut over dette var ingen av de andre positive eller negative hendelsene forbundet med endringer i selvmordsratene.

Man kan ikke utelukke at endringene i selvmordstall kan henge sammen med andre hendelser som skjedde i akkurat disse månedene, skriver forskerne i en artikkel som publiseres i dag i BMJ Open.

Men forskerne mener likevel at det bør legges større vekt på slike uheldige konsekvenser når framtidas sparetiltak skal utformes.

Referanse:

Charles C. Branas m. fl., The impact of economic austerity and prosperity events on suicide in Greece: a 30-year interrupted time-series analysis, BMJ Open, februar 2015.