Krisesentertilbudet er blitt bedre

I 2010 ble krisesenterloven innført i Norge, og krisesentertilbudet ble et ansvar for den enkelte kommune.

– Kommunene er godt i gang med å implementere loven, forteller forsker Elisiv Bakketeig ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova).

Hun har ledet arbeidet med å evaluere hvor langt kommunene har kommet i å oppfylle loven.

– Vi ser at arbeidet fremdeles er i en tidlig fase, og kan ikke forvente at alt er på plass. Dette er en prosess som tar tid og der tilbudet må utvikles videre i samarbeid med krisesentrene.

Tilbudet til barn er styrket, brukerne er godt fornøyd med tilbudet de mottar, og sentrene har fått økt kompetanse. Samtidig er det noen områder der kommunene ikke oppfyller loven.

– Tilbudet til menn er ikke optimalt, og de som har tilleggsproblemer som funksjonshemming og rus, er ikke godt nok ivaretatt, framhever Bakketeig.

– Vi finner også mangler når det gjelder ansvaret for et helhetlig kommunalt tilbud for voldsutsatte. Kommunene har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å utarbeide handlingsplaner for arbeid mot vold i nære relasjoner, og å informere befolkningen om krisesentertilbudene.

Voldsutsatte med særlige behov mangler et godt tilbud

Lovens krav blir ikke oppfylt bare ved å finansiere et eksisterende krisesenter, understreker Bakketeig.

– Kommunene må ta et helhetlig ansvar, og de må sørge for at det gis tilbud til voldsutsatte som krisesentrene ikke har mulighet til å ivareta, for eksempel personer med rusproblemer, sier hun.

Personer med tilleggsbelastninger som rus, funksjonshemming og psykiske lidelser, har en høyere risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. Disse gruppene får i liten grad et tilbud ved krisesentrene, og undersøkelsen viser at kommunene i liten grad har oversikt over eller har utviklet tilbud for disse gruppene.

En Nova-rapport fra 2014 dokumenterte at det er store mangler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Denne rapporten konkluderte med at du ikke får et godt nok tilbud hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestolen din inne på krisesenteret fordi huset ikke er tilrettelagt. Og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp.

– Dette viser hvor viktig det er at krisesentrene får ressurser til og pålegg om å tilrettelegge bedre, mener Bakketeig.

– Byggene må legges til rette for rullestolbrukere der dette mangler, det må gis tilgang til døvetolk, og de som trenger det, må få benytte seg av assistenter.

Ikke godt nok tilbud til menn

Et formål med loven har vært å sikre et krisesentertilbud også for voldsutsatte menn, og de fleste kommuner oppfyller dette kravet. Men botilbudet til mennene oppfyller ikke alle steder lovens krav hverken når det gjelder fysisk standard eller innholdet i tilbudet.

Praksisen med at menn henvises til hotellrom, er ikke i tråd med lovens krav til sikkerhet og bemannet tilbud. At menn ikke kan få et botilbud i helger eller kvelder, er heller ikke i tråd med at tilbudet skal være døgnåpent.

– I 2013 var det kun 111 menn som overnattet på krisesentrene, men det har vært en jevn økning fra 4 personer i 2008, forteller Bakketeig.

– Når det er så få menn, er det et problem for kommunene å gi et likeverdig tilbud til dem i hele landet, særlig når det er krav om atskilte lokaler for kvinner og menn.

Barna blir godt ivaretatt

Loven skal sikre at barn tas godt vare på når de kommer sammen med voksne til krisesentrene. Ifølge forskerne har tilbudet til barn blitt bedre. Kontakten med barnevernet er blitt mer formalisert, og sentrenes barnefaglige kompetanse har økt.

– Det er likevel bekymringsfullt at situasjonen til barn som kommer sammen med fedre, ikke er like bra som for barn ifølge med mødre, påpeker Bakketeig.

Antallet er foreløpig lavt, men de får ikke samme tilgang på lekerom og sosiale aktiviteter som i krisesentrene for kvinner.

Bruker eksisterende sentre

Med innføringen av krisesenterloven fikk kommunene ansvar for å sørge for et helhetlig krisesentertilbud til befolkningen. Kommunene ble stilt fritt til å organisere tilbudet slik de selv ønsket.

Alle kommunene har valgt å benytte seg av eksisterende krisesentre.

1915 kvinner, 111 menn og 1746 barn overnattet på de 46 krisesentrene som fantes i Norge i 2013, viser tall fra markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio. Gjennomsnittlig botid på sentrene var 35 døgn. 2055 kvinner og 247 menn er registrert som brukere av dagtilbudet på krisesentrene.

Referanse:

Bakketeig m.fl: Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven, Nova-rapport 19/2014.

Leave a Reply

Your email address will not be published.