Dataprogrammet oppdager smerte med en treffprosent på tilnærmet 100 under sprøytestikking eller annen nødvendig, men smertefull behandling.

Noen helsearbeidere i forsøket klarte bare 77 prosent, ifølge en nyhetsmelding fra Universitetet i São Paulo i Brasil, der programmet er utviklet.

 Den eneste feilen programmet hadde under forsøkene, var at det ga falsk alarm i 15 prosent av tilfellene, når spebarna hvilte og faktisk ikke hadde smerte.

Standardiserte ansiktstegn

Programmet måler plasseringen av 16 forskjellige punkter i ansiktet, fotografert skrått fra venstre, forfra og skrått fra høyre.  

Slik oppdager programmet typiske smertetegn, som rynkede bryn, lukkede øyne og adskilte lepper. Disse smertetegnene er standardisert i en kanadisk skala, Neonatal Facial Coding System (NFCS), som programmet bruker.

Ansiktsuttrykk ser ut til å være den mest pålitelige måten å tolke smerte på, uavhengig av barnets alder, bekrefter en artikkel fra 2010 på det faglige nettstedet anestesi.no.

Tilsvarende norsk forskning

Også i Norge har smerteforskere brukt fotografering av ansikter for å undersøke hvor god smertevurderingen av nyfødte er, forteller Laila Kristoffersen til forskning.no. I de norske forsøkene er det brukt ett håndholdt kamera.

Kristoffersen er stipendiat ved NTNU og intensivsykepleierved på Nyfødt Intensiv-avdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun mener at det brasilianske dataprogrammet kan være et godt supplement til forskningen, men understreker at smertevurdering er mer enn ansiktsanalyse.

– Som klinikere vurderer vi barnets totale situasjon, for eksempel puls, pustefrekvens, oksygenmetning i blodet, blodtrykk, hudfarge og leie, skriver hun i en epost til forskning.no.

– Et dataprogram, som den brasilianske forskergruppen har utarbeidet, kan kanskje være et supplement i kartleggingen av barnets smerte, skriver Kristoffersen.

For at programmet skal kunne brukes i praktisk behandling, må utstyret være enkelt, og ikke kreve tre kameraer, mener hun. Dessuten er det viktig at utstyr ikke erstatter mennesker. Nyfødtavdelinger er blant avdelingene i et sykehus med mest teknologisk utstyr, ifølge Kristoffersen.

– Jeg tror det er viktig å huske at teknologi skal brukes som et supplement til kliniske vurderinger, skriver hun.

Fra 66 til 16 punkter

Da de brasilianske forskerne skulle utvikle dataprogrammet, valgte de ut 30 friske nyfødte barn, mellom ett og sju døgn gamle.

Hvert barn ble fotografert i gjennomsnitt nærmere 200 ganger fra de tre kameravinklene, både når de hvilte og var smertefrie, og når de var utsatt for smertefulle, men nødvendige undersøkelser.

Så ble 66 punkter i ansiktet analysert nærmere i dataprogrammet. Forskerne klarte å redusere tallet på punkter til 16. Disse punktene beveget seg mest når spebarnet opplevde akutt smerte.

For å kontrollere hvor bra programmet virket, valgte forskerne ut 12 bilder fra hvert av de 30 barna, og sammenlignet resultatet med vurderingen til seks leger med erfaring i å gjenkjenne smerte hos nyfødte.

Denne sammenligningen ga altså en treffprosent på 97,5 prosent for smerte, og 85 prosent for fravær av smerte.

Kan bli viktig verktøy

Lederen av studien, Ruth Guinsburg, mener at dataprogrammet kan bli et viktig verktøy for å hjelpe helsearbeidere i intensivavdelinger for nyfødte.

Forskerne arbeider nå med å utvikle programmet slik at det kan brukes sammen med forbedrede kameraer i behandlingen av spebarn på sykehus.

Lenker og referanse:

atiany Marcondes Heiderich mfl: Neonatal procedural pain can be assessed by computer software that has good sensitivity and specificity to detect facial movements, Acta Pædiatrica, Vol. 104, Issue 2, pp. e63-e69, februar 2015, sammendrag, DOI: 10.1111/apa.12861

Smerte hos nyfødte barn, artikkel på nettstedet anestesi.no