Rundt 20 prosent av alle barn som får kreft i Norge i dag, dør av sykdommen.

Det kan ofte være vanskelig for kreftleger å forutsi hvilke kreftsyke barn som vil klare seg bra, og hvem som vil få kreften tilbake etter endt behandling.

Nå mener svenske forskere at de har funnet en metode å skille ut de mest alvorlige tilfellene på, og dermed gi barn med en særlig alvorlig kreftsykdom en bedre tilpasset behandling med cellegift.

Jo større cellevariasjon, jo mer alvorlig

Når voksne får kreft, er cellene i kreftsvulsten mer genetisk ustabile enn i de friske celler. Når en celle i en svulst deler seg, havner kromosomene ofte på feil sted, de går i stykker og kombineres på feil måte.

Det har til nå vært uklart om dette også gjelder ved kreft hos barn, og om forandringene i cellene har en kobling til hvor alvorlig kreften er.

Nå mener forskergruppen ved universitetene i Lund, Uppsala og Karolinska i Sverige at de kan svare ja på begge disse spørsmålene.

Også svulster hos barn er ustabile. Jo større variasjon det er mellom cellene, jo mer alvorlig er kreften.

Studerte barn med nyrekreft

Det sier David Gisselsson Nord, forsker i klinisk genetikk ved Lunds universitet, i en pressemelding. Han og kollegene har blant annet studert 44 tilfeller av Wilms svulst, som er den vanligste typen nyrekreft hos barn.

Alle de 44 barna ble behandlet med cellegift. De fleste klarte seg, men noen utviklet metastaser, det vil si spredning til andre deler av kroppen. Disse barna døde.

Det viste seg at det var de barna som døde, som hadde størst variasjon mellom cellene i svulsten.

Enklere for pasienten

Den nye oppdagelsen vil gjøre det enklere å ta prøver av pasienten, mener forskerne.

Resultatene viser at det er tilstrekkelig å ta én prøve. Tidligere har man tatt en hel rekke prøver fra hver svulst. Den genetiske variasjonene mellom cellene i en eneste millimeterstor prøve, forteller svært mye. Den vil vise om kreften kan komme tilbake, og om den vil spre seg. Den indikerer hvor kraftig cellegiftkur barnet bør ha.

– Spennende forskning

Eva Widing, overlege ved seksjon for barnekreft og blodsykdommer på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, synes dette er spennende forskning.

Biologisk karakterisering av hver enkelt svulst tas nå i økende grad inn i de nye behandlingsstudiene som kommer både for Wilms tumor og andre grupper av kreft, forteller Widing.

– Etter hvert som slike undersøkelsesmetoder er blitt mer tilgjengelige, gjøres det nå ulike biologiske studier av denne typen på en rekke svulster.

Hun forteller at man leter etter markører som kan skille mellom flere pasientgrupper. For eksempel leter man etter de pasientene som har ekstra dårlig prognose, og som trenger forsterket behandling. Man leter også etter pasienter med lavere risiko, som kanskje kan få redusert behandling sammenliknet med det de får i dag.

Enkelte svulster vil også kunne få en immunologisk behandling, i stedet for utelukkende å behandles med cellegift. Dette er medikamenter, ofte antistoffer, som er rettet mot å angripe spesifikke endringer i kreftcellene. Dette er behandling som allerede brukes i dag, for eksempel ved brystkreft og hudkreft. 

– Man vil i framtiden kunne skreddersy behandlingen til barn med kreftsvulster i langt større grad enn nå, sier Widing.

180 nye tilfeller

I Norge er det 180 tilfeller av nyoppdaget kreft hos barn mellom 0 og 18 år hvert år. Fire av fem barn overlever i dag kreftsykdommen.

Den aller vanligste kreftformen er leukemi, eller blodkreft. Dette er også den kreftformen som har desidert best behandlingsresultat. 90 prosent overlever denne kreften.

Referanse: 

Linda Holmquist Mengelbier, m.fl: Intratumoral genome diversity parallels progression and predicts outcome in pediatric cancer, Nature, januar 2015