De fleste IT-interesserte har det siste 10-15 årene hatt sine klare meninger om Microsofts nettleser, Internet Explorer (IE). IE6 gikk fra å være nettleseren de fleste brukte og gledet seg over, til å bli hatobjekt nummer én. Mot slutten av forrige tiår begynte Internet Explorer å komme inn i varmen igjen. Den ble stadig mer strømlinjeformet og velfungerende, men akk så kjedelig.

Microsoft har selvfølgelig hatt sine grunner til dette. Internet Explorer har først og fremst vært tilpasset bedriftsmarkedets behov, og er det noe bedriftsmarkedet ikke liker, så er det overraskende krumspring i hverdagen – selv i retning av noe bedre. I forbrukermarkedet er det mye større aksept for hyppige endringer. For eksempel er det få som synes at de mobile enhetene deres blir oppdatert altfor ofte.

Utviklingen av Internet Explorer tok en ny kurs allerede i 2006, med IE7. IE6 var utdatert og tapte markedsandeler til mer moderne nettlesere fra leverandører som anså det å følge webstandardene som viktig. Men først med IE9 begynte Microsoft for alvor å snakke om at koden til websider og -applikasjoner må fungere likt i alle nettlesere, også selskapets egen. Dette hadde da vært et problem siden nettleserkrigen mellom IE og Netscape pågikk i slutten av forrige årtusen.

Da IE9 kom, var utviklingen av HTML5 i full gang. Det samme var en rekke andre webteknologier, hvorav mange har blitt gjort til standarder i ettertid. Samtidig understreket Microsoft at Internet Explorer bare ville ha støtte for ferdige webstandarder. I praksis ville det si at selskapet i liten grad ville bidra til å gjøre nye webteknologier til standarder, siden ingen spesifikasjon kan bli en W3C-standard før den har blitt tatt i bruk av minst to nettlesere.

Argumentet for ikke å støtte uferdige webstandarder, var at webutviklerne ville ta dem i bruk som om de skulle være ferdige. Dette var ikke noe utviklerne selv skulle få avgjøre.

I ettertid har man kunnet se at det var en viss sannhet i dette, men IEs manglende støtte for de samme teknologiene hindret likevel ikke webutviklere å ta teknologiene i bruk på et raskt framvoksende område – den mobile weben. På dette området var IE så lite utbredt at den rett og slett kunne ignoreres. Dette ble et alvorlig problem for Microsoft, som først i fjor fikk på plass en slags løsning på at mange mobilnettsteder ikke fungerte noe særlig i IE for Windows Phone.

Microsofts motvilje mot å implementere uferdige webteknologier i IE gjaldt dog ikke teknologier Microsoft selv hadde utviklet, for eksempel Pointer Events.

«Væromslaget»
Med Windows 10 og nettleseren som foreløpig kalles for Spartan, har Microsoft plutselig sluppet seg fri og blitt mer vågal. Både Spartan og den framtidige utgaven av Internet Explorer vil ha to renderingmotorer, MSHTML og EdgeHTML. MSHTML vil ta vare på behovene til konservative bedriftskunder, mens EdgeHTML skal bringe Microsoft fram til teten av nettleserutviklingen, i stedet for å være sinken.

Allerede er det klart at EdgeHTML vil ha støtte for en rekke webteknologier som fortsatt er relativt eksperimentelle. Men et virkelig konkret tegn på at Microsoft har endret strategien, kom i et blogginnlegg i går.

Blogginnlegget handler om at de nyeste testutgavene av IE og Spartan har fått en viss støtte for Selection API-spesifikasjonen, som er alt annet enn en ferdig standard. Det første offentlige utkastet kom i oktober i fjor. Microsofts begrunnelse for å inkludere deler av spesifikasjonen er at de allerede brukes på weben og at utviklere har bedt selskapet om å inkludere dem.

I november 2012 sa daværende IE-sjef Dean Hachamovitch i et intervju med eWeek at IE10 hadde støtte for alle de standarder som utviklere har behov for. Intervjuet ble publisert dagen etter at selskapet Scirra hadde uttrykt sin skuffelse over hvor dårlig IE10 var egnet for HTML5-baserte spill. I ettertid har Internet Explorer riktignok fått støtte for mye av det som var savnet i 2012, men det tok sin tid.

I front
Nå tyder signalene fra Microsoft på at selskapets nettleser ikke lenger skal avgjøre hva som til enhver tid er «minste felles multiplum» for det en webutvikler kan bruke av webteknologier på offentlig tilgjengelige tjenester. I stedet vil Microsoft ligge i front av det som tilbys av muligheter.

Det gir webutviklerne og deres arbeidsgivere eller kunder frihet til selv om avgjøre om en kommende webteknologi er moden nok for produksjonssystemer, i alle fall så lenge det ikke er en annen leverandør som inntar rollen som sinke.

Tolker jeg Microsoft rett, så vil EdgeHTML bli oppdatert både raskt og hyppig – kanskje like ofte som Chrome, Firefox og Opera. Da er det én nettleser av betydning som kan bli hengende etter. Men ingen vet hva Apple planlegger.

Microsoft skal ha skryt for at de nå våger å prøve dette. Det er positive takter. Men det kunne godt ha skjedd litt tidligere.