Atlanterhavet er Atlanterhavet og Stillehavet er Stillehavet, og aldri skal de to møtes. Før nå. På grunn av klimaendringene.
Is og kulde har gjennom årtusener tjent som en naturlig barriere mellom de to verdenshavene. Men nå tyder forskningen på at store fiskebestander snart vil kunne bevege seg mellom dem, via Arktis.
– Gjennom tre millioner år har havene vært skilt av betingelsene i Arktis. Forskningen vår viser at klimaendringene gjør at fisk fra Stillehavet og Atlanterhavet snart vil kunne møtes, også i nord, sier seniorforsker Mary Wisz. Hun er hovedforfatter av en ny artikkel i Nature Climate Change.
De neste 85 årene spår forskerne at 44 nye arter kan komme inn i Atlanteren, mens 41 arter sprer seg i motsatt retning. Wisz påpeker at dette kan få store konsekvenser for både fiske og lokale økosystemer.
Krysser barrieren allerede
Forskerne viser at klimaendringer vil gjøre det mulig for fisk og annet dyreliv å svømme gjennom Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen. Hittil har det vært altfor kaldt for de aller fleste artene.
– Vi har brukt nye klimamodeller og koblet dem sammen med voksende kunnskap om ulike fiskearter. For meg er det litt sjokkerende noen av fiskeartene som er helt vanlige hos oss, kan ende oppe i Stillehavet, sier førsteamanuensis Peter Rask Møller, som er en av forfatterne.
Peter Rask Møller påpeker at en rekke fiskearter allerede har flyttet seg nordover – og at noen arter allerede har beveget seg mellom de to havene.
Langs norskekysten
– Vi kjenner noen arter som allerede har krysset over – for eksempel alaska pollock, som er en ekstremt viktig art i det nordlige Stillehavet, sier Møller, som arbeider ved Statens Naturhistoriske Museum under Københavns Universitet. Alaska pollock kalles også alaskatheragra eller alaskasei.
– De siste årene har man plutselig funnet eksemplarer langs norskekysten. Man trodde opprinnelig at det var snakk om en annen art, for man er ikke vant til å tenke i slike baner, sier Møller.
– Grønlandshvaler har brukt Nordvestpassasjen, så vi har allerede eksempler på at pattedyr har begynt å migrere. Et annet eksempel er kiselalger – en form for plankton som tidligere bare fantes i Stillehavet, forteller Mary Wisz.
– Disse endringene er allerede i gang, men vi tror utvekslingen vil akselerere omkring 2050.
Isolasjon fører til unike arter
Ifølge forskerne er det nesten tre millioner år siden miljøforholdene i Arktis forrige gang gjorde mulig en omfattende utveksling av arter mellom havene i nord.
– Livet i de to havene har utviklet seg isolert fra hverandre. Det kan ha store konsekvenser hvis de plutselig begynner å blande seg, forklarer Wisz, som er seniorforsker ved den private rådgivnings- og forskningsinstitusjonen DHI i Hørsholm.
Nøyaktig hva som vil skje, er vanskelig å spå. Noen arter vil kunne trives i de nye omgivelsene, og visse steder kan det åpne seg nye muligheter for lokale fiskere.
Forskerne spår at nordlige kystområder omkring Grønland og Svalbard vil oppleve en stigning i mengden arter – med andre ord vil det biologiske mangfoldet øke.
Lokale arter utryddelsestrues
Til gjengjeld kan de nye artene bli en trussel for lokale økosystemer og kanskje føre til utryddelse av lokale arter, forteller forskerne.
De tror store rovfisker, blant annet ulike torskestammer, vil kunne spre seg i nye områder.
– Det er veldig vanskelig si noe om hva som vil skje. Men de artene som lever i arktiske områder, har blitt skånet for større rovfisk. Hvis det kommer større mengder torsk til et nytt område, kan det gjøre innhogg i lokale bestander av mindre fisk. Det gjelder arter som arktisk ulke og istorsk, forteller Peter Rask Møller.
Suezkanalen koblet to hav
Et berømt eksempel på hva som kan skje når to hav plutselig blir blandet, er åpningen av Suezkanalen i 1869. Den skapte en forbindelse mellom Rødehavet og Middelhavet.
– Middelhavet ble invadert av organismer fra Rødehavet. Det har ført til enorme økologiske problemer, og i dag er de fleste fiskebestandene dominert av arter fra Rødehavet. Det gir også utfordringer for fiskerne, sier Mary Wisz.
Forskerne tror yrkesfiskere i nord vil bli påvirket – både positivt og negativt – av en blanding av artene fra Stillehavet og Atlanterhavet.
– Dette området står for nesten 40 prosent av fangsten i verden. Det vil gi fiskerne nye muligheter, men det vil også kunne gi store utfordringer, sier Wisz.
– Ikke science fiction
Professor Jens-Christian Svenning ved Aarhus Universitet mener den nye studien er «utrolig spennende».
– De får satt tall på hvor mye fisk som vil bevege seg mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og det er veldig verdifullt. De viser at det vil kunne skje i stort omfang, og det kan få stor betydning for økologien. Det finnes allerede rapporter om arter som beveger seg gjennom disse passasjene, så dette er ikke science fiction, sier Svenning, som blant annet forsker på økosystemer og klimaendringer ved Institutt for Bioscience.
– Studien reiser også en masse nye spørsmål, for hva blir konsekvensene av utvekslingen av arter? Det kan vi foreløpig ikke si, avslutter han.
Referanse:
M. S. Wisz mfl: Arctic warming will promote Atlantic–Pacific fish interchange, Nature Climate Change, 2015, doi:10.1038/nclimate2500
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Leave a Reply