I 2010 ankom en gruppe på ni sjimpanser fra en nederlandsk safari park dyrehagen i Edinburgh. De brukte en begeistret og høy lyd for å be om epler. De lokale sjimpansene, derimot, var ikke like glade i frukten. De nøyde seg med et uinteressert grynt.

I 2013 hadde apene fra Nederland lagt om til et lignende grynt, selv om interessen for epler var like høy, skriver BBC.

Dette er ifølge den britiske kringkasteren det første beviset på at sjimpanser kan endre lydene knyttet til visse objekter.

Funnene, som først ble omtalt i tidsskriftet Current Biology, antyder at når sjimpanselyder refererer til objekter, så kan de fungere overraskende likt menneskenes ord – i stedet for bare å være drevet av instinkt og hvordan sjimpansen føler for det aktuelle objektet.

Les også: Apestreker belønnet med kunstpris

Kan stamme fra felles slektninger

Evnen vår til å lære nye ord fra andre mennesker kan stamme fra felles slektninger med sjimpansene, for rundt seks millioner år siden.

– En viktig måte å forstå hvordan språk utviklet seg er å studere kommunikasjonssystemene til dyrene som er nært beslektet med oss, sier Katie Slocombe, en av forfatterne bak artikkelen i Current Biology.

Til å begynne med kom ikke de nederlandske og skotske sjimpansene godt overens. Men innen 2013 hadde de blitt gode venner, og med det økende sosiale samværet så forskerne forandringen i kommunikasjonen.

Hvorfor dette skjedde, er vanskelig å si. De nederlandske sjimpansene kan ha lagt om lydene for å kommunisere bedre – omtrent som når vi lærer et nytt ord. Eller de kan ha gjort det av sosiale grunner.

– Hvis du legger om til noens aksent, så kommer de bedre overens med deg og liker deg bedre. Det kan være noe lignende vi ser hos sjimpansene, sier Slocombe.

– Alternative forklaringer

Professor Klaus Zuberbühler, ekspert på språkevolusjon ved universitetet i Neuchatel i Sveits, sier til BBC at funnene er «svært, svært interessante».

Han sier at tidligere studier har vist at lyder hos primater etter hvert sammenfaller på lignende måte, men at dette har dreid seg om sosiale lyder, for eksempel for å få kontakt, og aldri om spesifikke objekter.

Zuberbühler utelukker heller ikke at det kan finnes andre forklaringer.

– Mange ting skjer i løpet av tre år når disse nye dyrene integreres, sier han.