I boken Barnehagepedagogikk tar førsteamanuensis Øystein Brekke for seg barnehagenes forhold til religion og tro. 

Han jobber til daglig ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom veiledning av studenter og praksisbesøk i barnehagen har han opplevd at barnehagelærerstudentene mangler grunnleggende kunnskaper om religion og livssyn.

– Erfaringsgrunnlaget til studentene har endret seg, sier Brekke. – Norge er blitt mer sekulært ,og religion er ganske fjernt for en del. Samtidig har vi fått et nytt religiøst mangfold de siste årene.

Han mener at religion og tro ikke bare kan sees på som påstander, men også en eksistensiell orientering. I dagliglivet ter dette seg på ulike måter. Foreldre i barnehagen kan ha ulike måter å nærme seg religionen sin på.

– Som pedagoger i barnehagen må vi forsøke å lytte til andre menneskers erfaringer, sier han.

Studentenes berøringsangst

Brekke mener studentene ofte nærmer seg religion og livssyn med pedagogisk overforenkling.

– Dette kan være en nyttig inngang, men religion og livssyn er et mangfoldig felt som ter seg ulikt for ulike personer. Det er viktig at studentene lærer seg å se at det finnes ulike perspektiver, sier han.

– Det krever at vi har kunnskaper om hverandre. Målet med undervisningen er ikke å ta til seg et nytt livssyn, men å få et mer reflektert forhold til eget utgangspunkt og samtidig få en forståelse at det fins andre perspektiver på virkeligheten.

I kapittelet Danning i eigne og andres rom ønsker Brekke å utfordre det han kaller en berøringsangst.

– Studentene opplever at de ikke er trygge nok på feltet. De savner kompetanse og konkretisering av hvordan de kan jobbe med religion og livssyn, sier han

– Religion ikke bare privat

Å besøke religiøse rom sammen med barna kan aktualisere flere dimensjoner ved religionen. Her møter barna kunst, musikk, arkitektur og grunnleggende fortellinger.

– Gjennom dette kan vi komme på sporet av hva religionen er, ikke bare tankemessig, men også hvordan den praktiseres, sier Brekke.

Han mener religion og livssyn er en del av den store samtalen i samfunnet.

– Ved å snakke sammen i det flerkulturelle Norge, kan vi motvirke tendens til lukkede rom, sier Brekke. – Religionen er ofte sett på som familiens område og foreldre er best til å formidle dette. Men barnehagen som samfunnsinstitusjon må ha gode kunnskaper og møte barna og foreldrene med et godt pedagogisk inngrep om religion og livssyn. Verdier som toleranse og respekt må realiseres i det daglige, så det ikke bare blir slagord, sier Brekke.

Referanse:

Øystein Brekke: Danning i eigne og andres rom i Stig Brostrøm, m.fl. Barnehagedidaktikk – en dynamisk og flerfaglig tilnærming, Fagbokforlaget, 2014.