Det er absolutt ikke alltid like morsomt å være isbjørn. De er truet av klimaendringer, og i flere tiår har kjemikalier forgiftet miljøet og maten.
Nå viser ny forskning at noen av disse kjemikaliene kan påvirke isbjørnenes sexliv.
Forskere fra Aarhus Universitet, Hvidovre Hospital og Naturhistorisk Museum i København har funnet en sammenheng mellom PCB (se faktaboks) og tettheten i penisbeinet.
– Hvis penis blir for skjev, kan det bli umulig å gjennomføre en vanlig paring, forteller hovedforfatter Christian Sonne fra Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. – Isbjørnene på Øst-Grønland er spesielt hardt rammet, sier Sonne.
Den nye studien er offentliggjort i Environmental research.
Også et problem for mennesker
I Arktis er konsentrasjonen av kjemikalier høyere enn mange andre steder.
– Nordpolen er et av de mest forurensede stedene på kloden, til tross for at det er langt til nærmeste industristed, forklarer Sonne.
Kjemikaliene blir fraktet med vind og havstrømmer, og tatt opp i næringskjeden.
– På Grønland spiser man blant annet sel, hval og isbjørn, som inneholder store mengder av kjemikaliene i havet. Dette kan være en av årsakene til at inuittene rammes av stadig mer diabetes og kreft, sier Sonne.
Mennesker har imidlertid ikke noe penisbein.
Forskerne vet faktisk ikke hvorfor noen pattedyr har denne ekstraknokkelen. Noen mener den hjelper til med å sikre ereksjon og å stimulere hunnen under paring.
Mindre testikler
Christian Sonne og kollegene hans oppdaget allerede for ti år siden at kranier og penisbein hos isbjørn påvirkes av forurensning. I 2006 viste forskergruppen også at isbjørnenes testikler blir mindre på grunn av PCB.
Mads Forst Bertelsen, som er professor ved Københavns Universitet, mener den nye studien er spennende.
– Igjen ser vi at isbjørnene er svært utsatt for skadelige kjemikalier, sier Bertelsen. – Jeg vet ikke om brukne peniser er et problem i dag, men dette er et symbol på den forurensningen isbjørnene er utsatt for.
Et jakttrofé
Christian Sonne samlet inn penisbein fra 279 isbjørner fra Nordøst-Grønland eller Canada mellom 1990 og 2000. De stammer fra åtte forskjellige grupper av isbjørner, noe som gjør studien unik.
Det var nokså enkelt å samle inn penisbeina, ettersom jegere beholder dem som en slags jakttrofé.
– Det hadde vært umulig å samle inn så store mengder data fra bestandene ute på isen, sier Sonne.
Undersøkt med røntgen
Forskerne skannet penisbeina med røntgen for å finne beintettheten. Den ble sammenlignet med mengden PCB i miljøet.
– Isbjørner fra Øst-Grønland levde med den høyeste PCB-belastningen og hadde penisbeina med den laveste tettheten. Isbjørner fra West Hudson Bay hadde den minste PCB-belastningen og den høyeste tettheten, forteller Sonne.
Han forklarer dessuten at materialet antagelig representerer sunne og friske isbjørner: – Isbjørner med veldig skrøpelige penisbein lider sikkert også av andre sykdommer. De dør ute på isen og blir ikke en del av materialet.
Sult gjør kjemikalier farligere
Det er trolig omkring 25 000 isbjørner i verden. Kjemikalier og klimaendringer kan komme til å redusere bestanden dramatisk.
– Kombinasjonen av kjemikalier og klimaendringer er dødelig. Klimaendringene gjør det vanskeligere å finne mat, og når isbjørnene begynner å tære på fettvevet, blir kjemikaliene skilt ut i blodet. Det er et veldig alvorlig problem, forklarer Sonne.
Referanse:
Christian Sonne mfl: Penile density and globally used chemicals in Canadian and Greenland polar bears, Environmental Research, doi:10.1016/j.envres.2014.12.026 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Leave a Reply