De store termitt-tuene på de tørre gresslettene og savannene i Afrika, Sør-Amerika og Asia kan være små oaser i et ellers tørt landskap, ifølge en artikkel som er publisert i Science.
Tuer med næring
Forskerne viste at disse termitt-tuene er som små varelagre for vann og næringsstoffer, og planter vokser bedre på og ved disse tuene.
Termittene graver lange tuneller under sanden i området rundt tuen, som også gjør at vannet blir lettere fordelt i jorda og gir god grobunn for plantene.
Tue-plantene er også bedre stilt enn plantene som ikke gror ved tuer når det faktisk begynner å regne, og forskerne hevder termitt-tuene tar bedre vare på frø i påvente av regn.
– Økosystemet har større sjanse for å klare seg så lenge det er termiitt-tuer der, sier Corina Tarnita i en pressemelding. Hun er forsker ved Princeton og medforfatter av artikkelen.
Termitt-tuene ligger som små grønne øyer, spredd utover et tørt og goldt landskap. Men hvordan henger det sammen med ørkenspredning?
Ørkenspredning
Ørkenspredning er et fryktet fenomen, og innebærer at et landområde blir stadig tørrere og mister planter og dyr. Blant årsakene er klimaendringer og avskoging. FN regner med at vanvittige 120 millioner kvadratkilometer med matjord forsvinner hvert år.
Landskapet går gjennom flere forskjellige stadier i prosessen med å bli en ørken. Planter vokser i spesielle mønstre gjennom hvert stadium. Forskere kan overvåke ørkenspredning med satellittbilder, for å se hvor langt ørkenspredningen har kommet.
Forskerne jobbet ut fra teorien om at planter som vokser i så tørre områder, vokser i tette klumper i stedet for å vokse som enger, slik det gjerne er i områder med bedre vanntilgang.
Planterøttene endrer jordsmonnet og gjør at vannet forsvinner saktere enn ellers. Derfor ender plantene opp i slike klumper. Etter hvert som området blir tørrere, blir det lenger og lenger mellom disse planteklumpene. Dermed skal det også være mulig å se på flybilder hvor langt ørkenspredningen har kommet.
Datamodeller
Denne teorien blir brukt i utformingen av datamodeller som viser hvordan ørkenen sprer seg.
Da forskerne lette etter disse mønstrene ved Mpala-slettene i Kenya, fant de at disse klumpene var mye, mye mindre enn modellene skulle tilsi – for små til å se på satellittbilder. De eneste større vegetasjonssamlingene de fant, var på tuene.
Dermed prøvde forskerne å endre datamodellene til å ta hensyn til disse næringsrike tue-øyene, og kjørte simuleringen gjennom forskjellige typer regnscenarioer.
Klarte seg bedre
Det viste seg at tue-plantene klarte seg mye bedre enn plantene som sto mellom tuene.
- Les også: Løste mysterium i ørkenen
I tørre perioder klarte tue-plantene seg, mens 30 prosent av de andre plantene forsvant. Da regnet kom tilbake, var tue-plantene med på å spre plantene utover landskapet igjen.
Hvis datamodellene er gode nok, og kan overføres til den virkelige verden, betyr det også at det er vanskeligere å forutsi ørkenspredning ved hjelp av de modellene vi har i dag.
Planteklumpingen kan komme av termitt-tuer i stedet for å skyldes et tørt og dårlig miljø, samtidig som termitt-tuene kan være en slags barriere mot ørkenspredningen.
Forskerne advarer også mot landbruk i disse områdene, siden det betyr at termitt-tuene må fjernes, og gjør landskapet mer sårbart for ørkenspredning.
Referanse:
J.A. Bonachela: Termite mounds can increase the robustness of dryland ecosystems to climatic change. Science, februar 2015. doi: 10.1126/science.1261487
Leave a Reply