Fusarium-sopp kan angripe korn og produsere forskjellige soppgifter, såkalte mykotoksiner, som kan være giftige for mennesker og dyr.

Fra 2004 til 2012 økte mengden av soppgiften deoxynivalenol i norsk havre og hvete. Vitenskapskomitéen for mattrygghet har konkludert med at det er denne soppgiften som gir størst grunn til bekymring for mennesker og dyrs helse.

Forskere ved Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har derfor fulgt soppgifter, og særlig deoxynivalenol, hele veien fra de oppstår på åkeren til forsøk i laboratorium for å undersøke hvordan stoffene kan virke inn på celler fra mennesker og dyr og hvordan man kan få mindre soppgifter i norsk korn.

Den viktigste saken for norsk korndyrking

– Fusarium og mykotoksiner i korn har vært den viktigste saken for norsk korndyrking de siste ti årene, sier forsker Guro Brodal ved Bioforsk. Hun har ledet soppgiftprosjektet.

Hun forteller at problemer med sopp i havre er spesielt i Norge og de nordiske landene. Forskerne har undersøkt hvilke typer havre som er mest motstandsdyktige mot sopp.

– Ingen av de vanlige havresortene i Norge er spesielt sterke mot Fusarium og mykotoksiner, men vi har avdekket at noen sorter er litt bedre enn andre, slik at bønder har mulighet til å velge disse. Det er viktig å fjerne de svakeste sortene fra markedet, sier Brodal.

• Les også: Hvordan leve med giftsopp i korn

Av havresortene på markedet er Vinger og Hurdal blant de bedre, mens sorter som Haga og Belinda ser ut til å være blant de mest mottagelige.

– Sorten Odal har lave verdier av mykotoksinet deoksynivalenol, men foreløpige analyser viser at denne sorten kan være svakere når det gjelder T-2- og HT-2-toksiner. Det er imidlertid mer lovende materiale underveis fra norsk foredlingsarbeid, sier Brodal.

Enkelte havresorter som er foredlet i Norge, har også vist seg å være bedre enn en del av de utenlandske.

Mulighet for helseskade

I laboratoriet benyttet forskerne modeller av celler for å studere hormonforstyrrende egenskaper hos blandinger av soppgifter. Resultatene viser at soppgiftene kan påvirke cellers evne til å overleve og til å produsere hormoner.

– Men det er viktig å være oppmerksom på at celler som dyrkes i plastskåler i laboratoriet, ikke er levende mennesker, sier professor Erik Ropstad ved NMBU.

• Les også: Jeg er havren, jeg har giftstoff på

– De forandringene man ser i slike celler, er ikke ensbetydende med at stoffene vi har brukt, har negative helseeffekter, men de peker på at det er en mulighet for at så kan være tilfelle, sier Ropstad.

Han understreker at resultatene ikke betyr at det er farlig å spise brød.

Nye metoder

I Norge er det Mattilsynet som setter grensen for hvor høyt innhold av soppgifter vi kan ha i korn, og det utføres jevnlige kontroller blant annet ved kornmottakene.

– Den vanligste måten å gjøre dette på er via en kjemisk analyse, og det er både kostbart og kan ta ganske lang tid, sier Guro Broda.

– Nå kan enklere testmetoder snart være en realitet, sier Brodal.

• Les også: Utrygt for sopp i dalstrøka innafor

Optisk sortering er en metode hvor man ved hjelp av bildeanalyse sorterer ut infiserte korn. Forskerne har testet ut metoden, og resultatene er lovende. I samarbeid med matforskingsinstituttet Nofima er det også utviklet en metode som benytter infrarøde stråler til å teste innhold av soppgifter i korn.

Rent vann eller sunt korn?

Korn som dyrkes over store områder uten variasjon fra år til år, og uten pløying, gjør at mye planterester blir liggende igjen på bakken.

– Planterestene beskytter jorda slik at den ikke renner ut i vassdrag, men samtidig utgjør de et smittereservoar for soppen. I forsøksfeltene våre reduserte pløying smittepresset av Fusarium-sopper. Dette regnet vi med, men vi har ikke hatt data på det før nå, sier Brodal.

Pløying på høsten er likevel ikke alltid en optimal løsning, fordi det kan føre til vannforurensing. Brodal forteller at det er et stort problem i Norge at jord og næring renner ut i vassdrag og ødelegger vannkvaliteten. Jordene blir også ødelagt når jorda renner bort.

– Dette er et stort dilemma for norsk korndyrking. Skal vi ta vare på vannkvaliteten og risikere giftig korn, eller skal vi sørge for sunt, friskt korn, men risikere å forurense vannet? spør Brodal retorisk.

Varslingsmodell for angrep

Etter fire år vet forskerne mer om hvordan soppen sprer og utvikler seg.

– Vi har antatt at soppen spres gjennom luften, men det er først nå vi har dokumentert dette, sier Brodal.

Kunnskap, særlig om betydning av værforhold, har resultert i en matematisk modell som kan forutsi risiko for Fusarium-angrep i havre. Bønder kan gå inn på en nettside og registrere når de har sådd og hvilken værstasjon som ligger nærmest. Modellen beregner når havren blomstrer.

• Les også: Mindre giftsopp i økologisk korn

Havren er ekstra sårbar for soppangrep hvis det er nedbør og fuktige værforhold under blomstringen.

Brodal forteller at det finnes en del tiltak bønder kan gjøre for å redusere faren som soppangrep.

– Først og fremst er det viktig å prøve å unngå ensidig korndyrking. Det er mulig å velge sorter som er mindre mottagelige for soppsmitte, og vi anbefaler tidlig såing. Dessuten bør kornet treskes så snart det er modent.

Behandling med kjemiske plantevernmidler som dreper sopp i kornets blomstringsperiode, kan også redusere risikoen for soppgifter i kornet.