«For jeg har jo gitt han (sønn 5 år) alt, hvis han spurt om et spill da, som egentlig ikke er for barn liksom, så har jeg sagt ja du skal få. For jeg vil ikke se han gråte. Han får alt han vil ikke sant. Så han er så bortskjemt ikke sant. Men etter det kurset så har jeg lært hvor grensen går, liksom. For det er ikke for mitt beste, men det er for hans beste også.»

Slik forteller en av fedrene som forsker Ane-Marthe Solheim Skar har intervjuet i doktorgradsarbeidet sitt. 

Ikke bare har hun intervjuet fedre i fengsel. Hun har også undersøkt ulike grupper foreldre i Norge og Mosambik. Dette var foreldre fra den generelle befolkningen, hvorav noen hadde angst og depresjoner, mens andre hadde et svakere sosialt nettverk rundt seg. Målet var å finne ut hvordan det utbredte foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Programme (ICDP) virker. 

– Funnene tyder på at foreldreveiledning har en positiv innvirkning på foreldre fra forskjellige kulturer og sosiale kontekster, sier hun. 

Bakgrunnen for programmet er troen på at forebyggende familiearbeid hjelper. På samme måte som at en god barndom varer livet ut, kan konsekvensene av en dårlig barndom vare livet ut. Tidlig forebyggende innsats er derfor viktig, både ut fra et moralsk medmenneskelig ståsted og fra en sosioøkonomisk synsvinkel, ifølge forskeren.

Ulike foreldrestiler

Undersøkelsen omfatter 220 foreldre i Norge, 137 foreldre fra Mosambik og 61 fedre i fengsel. 34 prosent av disse er en sammenligningsgruppe som ikke deltok på foreldreveiledningsprogrammet.

Enkelte foreldre i den norske gruppen svarte på et spørreskjema seks til tolv måneder etter foreldrekurset. 20 fedre i fengsel ble også intervjuet i etterkant av kurset.

I undersøkelsen ble foreldrene som meldte seg på kurs, spurt om å fylle ut spørreskjemaer om barnet, om barnets utvikling, foreldrerollen og deres egen psykososiale helse.

For eksempel legges det her vekt på såkalt foreldrestil. Det vil si hvorvidt foreldrene viser positive følelser, om de har en åpen kommunikasjon, er konsekvente, setter tydelige grenser og hjelper barnet til å regulere seg selv. Dette bidrar til best mulig utvikling hos barnet.

På den annen side kan barn som mangler en trygg tilknytningsbase og de som har autoritære, ettergivende eller uengasjerte foreldre, ha større vanskeligheter med tilpasning og tilknytning, som igjen øker sannsynligheten for asosial atferd og kriminalitet.

Best for dem som trenger det mest

Norske foreldre med symptomer på angst og depresjon, samt foreldre som svarte at de hadde mangelfull sosial støtte og nettverk rundt seg, opplevde at de fikk mest ut av kurset.

I Mosambik rapporterte foreldre som hadde deltatt på kurset at de fikk en mer positiv foreldrestil, inkludert mindre fysisk disiplin, sammenlignet med foreldrene som ikke hadde gått på kurs. Foreldre som hadde gått på kurs så også færre atferdsproblemer hos barna og høyere mestringsfølelse og livskvalitet. 

– Studien viser at foreldreveiledning virker best for dem som trenger det mest, konstaterer Skar.

Pappa i fengsel

Norske fengsler har siden 2005 tilbudt fedre som sitter i fengsel å delta i såkalte pappagrupper, en tilpasset versjon av ICDP. 

Seks til ti foreldre deltar i åtte-ti gruppemøter med to veiledere som setter i gang diskusjoner og refleksjoner knyttet til samspillet mellom foreldre og barn. Temaer kan være følelser, kommunikasjon eller grensesetting. På fengselskursene snakker deltakerne også om hvordan de best kan utnytte den korte besøkstiden sammen med barnet under soning, og hvordan de kan snakke med barnet om fengslingen.

Fedrene som satt i fengsel, fortalte blant annet at de koblet følelsene sine av, som en overlevelsesstrategi innenfor murene. Men gjennom foreldreveiledningen ble de mer bevisste på farsrollen.

De syntes de fikk økt innsikt i og kunnskap om barns utvikling og betydningen av å tilbringe mer tid med barnet, gi omsorg og oppmerksomhet, samt å sette grenser.

Dette motiverte fedrene til å være gode omsorgspersoner for barna sine, samtidig som mange av dem sa at de var plaget av dårlig samvittighet, fordi de satt inne og ikke kunne tilbringe mer tid med barna.

Som en av fedrene sier: 

«Jeg skal klare det! Det er det eneste målet jeg har nå. Det å få til dette her og gi henne (datter 3 år) en trygg (faren snufser og bruker noen sekunder på å samle seg) oppvekst, og en god far.»

Styrker folkehelsa

De fleste positive endringene i den norske gruppen vedvarte etter kurset, men foreldrene rapporterte en liten nedgang da de ble intervjuet seks til 12 måneder etter å ha deltatt på veiledningen.

– Det tyder på at det kan være lurt å følge opp foreldrene etter noen måneder, mener Skar.

– Vi kan anta at positive endringer i foreldrerollen og bedre psykisk helse kan styrke den generelle folkehelsen, legger hun til.

Samtidig understreker hun behovet for flere kontrollerte studier, for å undersøke om ICDP-foreldreveiledning faktisk gir barna en bedre oppvekst og ikke bare styrker foreldrene.

Tidligere forskning på foreldreprogrammer har hovedsakelig fokusert på foreldre og barn i risikosonen, fremfor helt vanlige foreldre, som har vært denne studiens hovedfokus. Ingen norske studier har hittil undersøkt effekten av foreldreveiledning i fengsel.

Referanse:

Ane-Marthe Solheim Skar. Evaluation of the International Child Development Programme for parents from the general population in Norway and Mozambique, and from prisons, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, januar 2015. Sammendrag.