Plutselig er det midt i februar, og ting har gått i en rasende fart siden årsskiftet. I januar var jeg i England, og så på fossile fiskeøgler i museumssamlinger i Leicester og Cambridge. Turen resulterte i 735 nye bilder på harddisken, et uvisst antall målinger av lengder og bredder på diverse knokler og mange ubesvarte spørsmål. Særlig de yngste fiskeøglene (egentlig ikke særlig unge, de levde for over 100 millioner år siden) gjorde at jeg klødde meg i hodet flere ganger. For å si det kort: Det finnes ikke så mange hoftebein (som er det jeg jobber med nå) å studere, og de som finnes ser ikke ut som de fra Svalbard. Dersom noen tror at det er et problem, så neida. Det er sånt jeg liker!

Her hjemme i Oslo har det vært litt ståhei rundt at andre etasje i Brøggers hus (Geologisk museum), har stengt. I juni stenger første etasje også, og vi sender noen av fossilene og mineralene over til utstilling i Zoologisk museum, og drar selv i eksil til Økern. Årsaken er at museet er gammelt og dessverre passet dårlig på. De tekniske tingene er ikke min sterke side, men de må gjøres noe med. Utstillingene derimot, ligger mitt hjerte nærmere, og der må det i hvert fall skje noe – helst i forgårs. En gruppe museumsansatte og noen arkitekter har laget virkelig gode planer for nye utstillinger. Målet er at flere skal lære noe, at ungene skal kunne se det som er utstilt (nå er montrene for høye), og å formidle mer av forskningen som vi holder på med. Problemet er at vi ikke har penger til å gjennomføre planene.

Folk jeg møter synes det er selvsagt at vi skal ha et museum for dinosaurer, fossiler, meteoritter og krystaller i Oslo. Store og små elsker virkelig museet jeg jobber på, og dette er en rørende og litt ergerlig måte å finne det ut på. For de med penga er ikke enige med folket, som så ofte er tilfelle. Kunnskapsdepartementet sier: Universitetet må betale selv, vi gir ikke en krone. Universitetsstyret sier: Vi skulle så gjerne, men nytt Geologisk Museum er ikke øverst på prioriteringslista og vi har ikke uendelig mye penger. Dessuten er det et problem at universitetsmuseene faller mellom stoler når det kommer til finansiering.

Med andre ord må noen endre standpunkt, ellers forblir museet stengt og jeg kommer aldri tilbake til Tøyen. Send derfor gjerne en trist og godt argumenterende mail til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (postmottak@kd.dep.no) og til stortingspolitikerne i Kirke, – utdannings- og forskningskomiteen. Egentlig synes jeg at Oslopolitikerne kunne ta saken også, det er valgår og det handler om byen vi bor i.

Det at vi skal stenge og flytte har ikke hindret oss i å gjøre kule ting. Vi har blant annet fått kjøpt inn en superfin fiskeøgle (avstøpning av en som er 160 millioner år gammel), som nå er utstilt. Kom og se!

I tillegg har jeg og May-Liss gravd ut enda en Svalbard-øgle fra skiferen på laben. Den heter Fiske 1, og jeg trodde det skulle være en hofte til min kommende artikkel. Men heisann, så feil kan man ta. Fiske 1 var i stedet en nydelig framluffe og det som antakelig er en skulder. Han må pent ta seg en tur inn i skapet igjen og vente til jeg har tid. I ukene som kommer er det nemlig i første rekke fiskeøglene Mikkel og Gypsy, sammen med Cryopterygius (Gamla) og Janusaurus det skal handle om for min del. Det er nemlig på tide å pusle sammen alle bitene til en kul artikkel.

Lene