LYSAKER (digi.no): Den tyske IT-giganten avduket i forrige uke ny versjon av flaggskipet sitt, som er døpt SAP Business Suite 4 SAP Hana eller kortformen S/4 Hana.

Ytelsen er selvsagt forbedret, men endringene går langt utover det. Selskapet tar nå for alvor i bruk sin «in memory»-plattform som lover helt nye muligheter.

– Rapportene må fortsatt genereres, som i datavarehus-systemer, men det er slutt på aggregater, indekser og totaltabeller. Vi jobber på det laveste nivået hele tiden, forklarer Kjetil Kverne, som leder norgeskontorets avdeling for løsningsrådgivere.

SAP er verdens største leverandør av forretningssystemer. De er også verdens tredje største programvarehus målt i omsetning, kun slått av Microsoft og Oracle.

Produktsuiten med ERP, CRM og applikasjoner for personal-, kundehåndtering, innkjøp og en rekke industriorienterte vertikaler som varehandel og bank er alle nå skrevet om for full utnyttelse av Hana-plattformen («High-performance Analytic Appliance»).

Det betyr at alle dataene blir håndtert i minnet og ikke på disk.

– Vi skriver om programmene, gjør vesentlige strukturelle endringer i arkitekturen og har fjernet en rekke tabellverk og dermed også kode, sier Kverne.

Les også: Hovedrivalen Oracle satser også på «i-minne»

Dette er SAPs viktigste lansering på 23 år, kanskje noensinne, hvis vi skal tro toppsjef Bill McDermott.

Det var i 1992 at selskapet la grunnlaget for suksessen med SAP R/3, hvis kjerne og tankegods siden har vært sentral i produktsuiten. R-en sto for «real time» i betydning sanntids analyse av forretningkritiske data. Men det var ikke ekte sanntid.

S/4 Hana skal derimot gi tilnærmet ekte sanntidsanalyse.

Ytelsen blir ifølge Kjetil Kverne forbedret med alt fra fem-gangeren for transaksjoner, til opptil 10.000 ganger raskere analyse og batch-jobber.

– Beregningene, alt kalkuleres on the fly. Vi er helt sikkert et par år foran konkurrentene våre, sier Kverne selvsikkert.

Oppsiden skal være mer fornøyde kunder. Endringene er ifølge SAP så omfattende at det vil endre innarbeidede rutiner og kundenes hverdag.

– Dette får store konsekvenser for en rekke forretningsprosesser. Økonomirapporter og kjøringer som før ble kjørt over natten eller simuleringer som tok ukesvis kan nå gjøres på minutter, mener han.

Det tidligere akk så utskjelte brukergrensesnittet er også erstattet.

– Det er nå helt endret og basert på HTML5. For to år siden gikk brukerforeningen til SAP til SAP i Walldorf (hovedkvarteret i Tyskland, red.anm.) og meddelte at brukergrensesnittet var for dårlig. Den store endringen kommer nå med S/4 Hana hvor vi tar det nye Fiori-grensesnittet helt ut, sier norgessjef Per Haakon Lomsdalen.

Ut med Oracle, Microsoft og IBM
SAP har fram til nå vært såkalt database-agnostiske, men det er de ikke lenger.

– Tidligere støttet vi Oracle, Microsoft SQL Server, IBM DB2, og det meste annet. Slik er det ikke lenger. Enten kjører du på Hana eller så får du ikke produktet, sier Kverne.

Dette innebærer et veivalg. Den tradisjonelle løsningen som støtter rivalenes databaser blir vedlikeholdt og støttet fram til og med 2025.

Men investeringene og mange av innovasjonene SAP gjør, for ikke å nevne nyeste versjon i sin helhet, krever overgang til Hana-plattformen deres.

– Det er klart dette er en krigserklæring mot konkurrentene på databasesiden. Det er ingen tvil om det. Vi er både venner, fiender og partnere på ulike områder, vedgår Kjetil Kverne.

Tidligere når kunden kjøpte SAP som ERP-løsning betalte man lisens for applikasjonen. I tillegg måtte man betale databaselisens, som typisk utgjorde 10 prosent av sluttsummen hvis kunden kjører SAP på Microsoft SQL Server, 15 prosent med Oracle-database eller 8 prosent med IBMs DB2, forklarer han.

Med kravet om Hana i bunn vil kunden i stedet betale 15 prosent i database-tillegg til SAP.

2000 partnere
Hana kan også betraktes som en såkalt platform-as-a-service eller PaaS. Hana cloud platform er en løsning de tilbyr utviklere og SAP oppgir at de nå har 2.000 utviklingsselskap som utvikler egne produkter på toppen av deres business suite, men også egne frittstående produkter.

SAP leverer sin plattform med litt ulike leveransemodeller, både i form av offentlige og private nettskyløsninger, samt mer tradisjonell installasjon hos kunde.

Ingen skal likevel tro noe annet enn at SAP vil ha kundene over i nettskyen.

Det er programvare levert som abonnementstjenester over internett som er driveren, når selskapet venter en syvdobling av inntektene, opp til 28 milliarder euro i året innen 2020.

– Vi ønsker å få kundene over på en abonnementbasert modell. Det skaper mye bedre forutsigbarhet for oss som leverandør. For kundene er det også mange fordeler, som at IT-investeringene blir en driftsutgift, fremfor en stor risikabel investering. Kunden får også fleksibilitet ved at de mye enklere kan bytte, enn med en on-premise-løsning. Det stiller også nye krav til oss, sier Kverne.

Kostnadsbildet for kunden med cloud kontra installering er som følger:

– Det vi sier er at cloud blir dyrere etter cirka 7 år. En lokal installasjon er veldig mye dyrere i starten.

Hele avtaleverket til SAP blir endret.

– Tidligere har vi kanskje vært litt for tøffe i trynet. SAP har tradisjonelt hatt et sterkt grep om kundene sine. Nå får vi mer fleksible avtaler mer i tråd med det andre leverandører har. Vi er også mer ute og kriger med andre leverandører enn tidligere, sier Lomsdalen.

Trauste Norge
Norske kunder etterspør skymodellen, ifølge Lomsdalen, men han tar et stort forbehold. Offentlig sektor er ikke med på denne reisen.

– Sikkerheten er fortsatt en issue for offentlig sektor. Europasjefen spør meg hva som er annerledes med Norge. Hvorfor selger dere ikke mer cloud? Andre land har også lover og regler å forholde seg til. Av og til lurer jeg på om vi er litt for trauste i Norge.

Cirka 20 prosent av SAP Norges omsetning er fra cloud. Lomsdalen skulle gjerne sett at andelen var høyere. Til tross for denne erkjennelsen mener han at nettskyen er i ferd med å ta av.

– Dette blir nok blir cloud-året for oss. Nå kommer det til å ta av. Mange flere kunder etterspør dette, men det har tatt tid. Europa ligger mye lenger fremme, sier Per Haakon Lomsdalen.