Hilde Henriksen Waage har Midtøstens historie som spesialfelt. Hun er professor på Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Hva er den beste fagboka du har lest?

Waage svarer lynkjapt:

– Det er The Iron Wall. Israel and the Arab World av Avi Shlaim.

– Den boka er bra av så mange grunner. Avi Shlaim er tidligere israeler, men jobber nå på Universitetet i Oxford. Boka handler om konflikten mellom Israel og palestinerne, og araberlandene rundt. Forfatteren tar deg gjennom den historiske og politiske utviklingen i denne vanskelige konflikten, og gir grundige forklaringer underveis. Boka er kjempekritisk til Israels politikk, men også til araberstatenes spill og mangel på politikk. Shlaim forklarer og kler av disse aktørene, så det står igjen et krystallklart budskap.

– Han tar ikke hensyn til hva som er politisk korrekt, men lar konklusjonene tale for seg selv, uavhengig av hvilken vei de måtte slå, sier Waage.

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

– Det er samme boka. The Iron Wall av Avi Shlaim. Jeg kan jo ikke si at de bør lese min egen bok, sier Waage.

– Jo, du kan det.

– Nei, jeg vil anbefale Shlaims bok igjen. Boka er skrevet i nydelig og lettfattelig språk. Det finnes ingen bisetninger og inneklemte faguttrykk. Den kan nesten leses som en roman, samtidig som den er analytisk god. Jeg synes det er så strålende med forskere som er så klare og tydelige. Men det er også da det blir skummelt å være forsker, for budskapet står igjen så nakent.

– Avi Shlaim og jeg har mange fellestrekk i måten vi tenker og skriver historie. Det er også derfor jeg har så sansen for ham, sier Waage.

For ordens skyld: Waages egen bok, som hun ikke vil framheve her, heter Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten og kom på Cappelen Damm Akademisk i 2013. Boka fikk Sverre Steen-prisen for fremragende historieformidling. Juryen var full av lovord. De skriver at boka er tungtveiende og viktig, men «forfatterens langvarig erfaring med formidling gjør at den aldri blir tyngende. Forfatteren gleder også leseren med et levende, variert og gjennomarbeidet språk.»

Hvilken bok vil du ikke anbefale?

Her nøler Waage, for det er mange bøker å ta av. Men hun tar valget:

– Jeg anbefaler ingen av bøkene til den israelske professoren Benny Morris fra 2003 og framover.

– Morris var på slutten av 1980-tallet verdens ledende og beste forsker på årsakene til det palestinske flyktningproblemet. Han var helt banebrytende!

– Han er israeler og brukte israelsk kildemateriale. I sine første bøker viste han på en faglig grundig måte hvordan palestinske landsbyer ble smadra, hvordan palestinere ble drept, voldtatt og fordrevet. Og hvordan mange flyktet. På 1980- og 90-tallet hadde han et enormt godt rykte for å ha skrevet ekstremt empirisk solide bøker. Jeg har brukt dem i alle mine arbeider. Og de er utrolige grundig belagt med kilder.

– Men så plutselig dukker en ny Benny Morris opp. Han gjennomgikk en politisk forvandling fra inngangen på 2000-tallet. Fra å være en av verdens beste historikere, har han nå blitt en politisk aktivist for Israels politikk. Men han fortsetter å selge bøker fordi han fortsatt har et godt navn som historiker, sier Waage.

Hun mener at bøkene til Morris nå har mistet sin faglige tyngde, og utelukkende kan leses som politiske skrifter. Hun nevner et eksempel:

– Morris mener nå at Israels første statsminister David Ben-Gurion kan kritiseres i ettertid, fordi han ikke fullførte fordrivingen og den etniske rensingen av alle palestinerne. Han lot det bli igjen noen innenfor Israels grenser. Morris mener i dag at alle de palestinerne burde ha vært kastet ut av Israel for evig og alltid. Slik kunne Israel nå vært et etnisk jødisk land.

– Han kan nå også finne på å legge vekt på at en imam i Egypt oppfordret lederne der til å gå til hellig krig mot Israel, for å vise at dette egentlig var en religiøs krig og sivilisasjoner som kolliderte. Men dette var storpolitikk. Egypt og araberstatene ville ikke ha noe å gjøre med staten Israel, og de ønsket seg det samme landet. Det hadde overhodet ikke noe å gjøre med hva en eller annen geistlig sa. Det ville historikeren Benny Morris aldri ha lagt vekt på.

Allikevel inviterte Waage den israelske historikeren til å holde foredrag for studentene sine, da han var i Norge i fjor høst, invitert av foreningen Med Israel for fred.

– Jeg inviterte historikeren Benny Morris, men jeg visste ikke om det var historikeren eller den politiske aktivisten som dukket opp.

– Hvorfor inviterte du han da?

–Jeg synes det er utrolig viktig å vise mine studenter at de må være bevisste på kildene i denne konflikten.  Dette er et landskap så politisert og så skummelt at du må ha mer enn vanlig god kunnskap om kildene, og om hvem som har skrevet hvilke bøker. Ellers kan du risikere å havne rett i en stor grøft.

–Hvem kom på forelesningen?

– Det var litt historikeren Morris, men ganske mye aktivisten. Og det ble en spennende debatt om hvordan man fremstiller historie.