I fjor gikk han i strupen på selvhjelpskulturen med boka Det er innover vi må gå. Med bakgrunn i kultur- og samfunnspsykologi, er førsteamanuensis Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo (UiO) en ivrig samfunnsdebattant med en skarp penn.

Før jul mottak han den formidlingsprisen ved Psykologisk institutt ved UiO.

Han forsker på økopsykologi, er opptatt av diagnostisering av psykiske lidelser– og selvhjelpskulturen. Men når barna er lagt om kvelden, slapper han av med reality-serier. Favoritten er MasterChef. Der står matlagingen i fokus og ikke kjendisene, mener Madsen, som er første forsker ut i forskning.nos nye spalte Under tellekanten.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg er ikke utpreget glad i å reise. Og når jeg gjør det prøver jeg å gjenskape biblioteket mitt for å holde angsten behørig på avstand. Allerede som barn hamstret jeg Donald Pocket som jeg omhyggelig arkiverte og passet i en hylle i kabinen på båten vår. Jeg ble faktisk nylig kritisert for ikke å ha vært på noe lengre forskningsopphold av en spesialist på EU-søknader. Han så på CV-en min og mente det var et opplagt hull jeg burde tette.

- Hvis jeg må, vil jeg utelukkende gå for komfort; har foreløpig ikke noe funnsted eller bestemt arkiv å valfarte til. Så kanskje et sted med et klima som tillater at man kan ta et morgenbad hele året. Seychellene eller Zanzibar, kanskje?

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Mellom to onder blir jeg nødt til å si Farmen selv om jeg mistet interessen allerede etter den første sesongen. Jeg foretrekker min daglige dose reality i litt mer kunstige og hi-tech-omgivelser. For øyeblikket konsumerer jeg rått den storslåtte, matpornografiske produksjonen av Master Chef Australia på TLC. Forsker grand prix, som jeg har havnet midt inne i når jeg tilfeldigvis har skrudd på TV-en en lørdag ettermiddag opplever jeg derimot som direkte ubehagelig. Pute-TV de luxe! Det er noe med sparsommelige produksjonen og hvordan det fremtrer gjennom TV-ruta tror jeg. Virker amatørmessig, så man sitter med en vond forutanelse om at det hele kan kollapse hvert øyeblikk, noe vel deltagerne også gjør titt og ofte. Men sikkert annerledes å se det fra salen, hvor man kommer i stemning med et publikum.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg liker begge deler, men de aller mest stimulerende øyeblikkene kommer nok i forskningen, der jeg en sjelden gang kan føle på en genuin inspirasjon, gjerne i forbindelse med skriving. Foreløpig har ikke det skjedd i undervisning, å få en forsamling til og le er liksom det beste jeg kan håpe på. Men jeg drømmer jo om å bli som filosof Arne Næss som visstnok kunne få nye ideer mitt under et foredrag og derfor dikterte studentene til å skrive det ned for ham så han ikke skulle glemme dem.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap

– Drømmespørsmål! Jeg har lekt med tanken før når jeg har sett på TVNorges 4-stjerners middag befolket av 1-stjerners «kjendiser» man ikke engang drar kjensel på. Føler det må være noen føringer selv om jeg er åpen for å reise i tid – gjestene mine må for eksempel ha levd samtidig, så det potensielt sett kunne ha skjedd.

- Uendelig mange konstellasjoner, men kanskje Freud, Jung og Nietzsche hadde vært et formidabelt selskap? Litt dårlig overlapp mellom Jung (1875–1961) og Nietzsche (1844–1900) aldersmessig kanskje. Hvis middagen hadde blitt avholdt engang på 1890–tallet var vel Nietzsche også i en vegetativ tilstand angivelig grunnet fremtredende syfilis. Han hadde blitt en ytterst taus gjest da som kanskje måtte ha hjelp til å spise, mens de to andre kunne ha kranglet om hva som feilet ham!

Faguttrykk du elsker?

– Tapsaversjon. Det klinger fint, og beskriver et fascinerende følelsesmessig fenomen som omhandler at vi føler et tap av noen kjent eller etablert dobbelt så sterkt som gleden av en tilsvarende gevinst av noe nytt. I en studie krevde gjennomsnittlig amerikanske studenter dobbelt så mye for å selge en kaffekopp med universitets emblem på som de hadde fått utdelt, mens de som ikke hadde fått kruset bare var villig til å kjøpe det for om lag halvparten av pengene. Tapsaversjon kan også være nyttig å kjenne til for å forstå irrasjonell menneskelig motstand mot endringer og følelsen av å ha krav på ting, for eksempel med tanke på de menneskeskapte klimaendringene som fordrer at vi gjør endringer i våre levesett.

Faguttrykk du hater?

– Prokrastinering, som betyr utsettelsesatferd. Det er noe menneskefiendtlig over det. Det opptrer også gjerne i kombinasjon med bekymringer av typen: «Prokrastinering koster samfunnet millioner av kroner i året..». Vekker forestillinger om et samfunn gjennomrasjonalisert av optimal effektivitet.

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Dette vil sikkert oppfattes som direkte uhørt av noen, men jeg svarer nobelprisen. Dels i protest mot det kontinuerlige ekspertgnålet man utsettes for som foreldre av et samlet helseprofesjonskorps, mitt eget fag inkludert. Jeg er fornøyd så lenge jeg er en god nok pappa, så drømmer jeg heller om perfeksjonen i forskningen min isteden. Tror det uansett er sunnest for alle parter.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Opplagt! Cristin fungerer jo utmerket som en akademisk variant av skattelistene. Til stadighet tar jeg meg selv i å sjekke opp, og sammenligne meg selv med kollegers regnskap for inneværende år.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Er det noe å trakte etter da? I det kanskje aller mest berømte – Galileo Galeis oppdagelse av at jorda ikke var sentrum i universet – endte vel med at opphavsmannen havnet på kant med og ble dømt av Den katolske kirke? Det er kanskje ikke en representativ reaksjon? Eller forresten: Marie Curie som oppdaget radioaktivitet bukket vel under for det selv på grunn av vedvarende eksponering for stråling? Føler det er et mønster… Mens hvis jeg kan få lov å være tilskuer og ikke deltaker på trygg avstand til begivenheten, så kanskje bevitne første gang et menneske lykkes å fly?

Kvalitativ eller kvantiativ metode?

– Lett! Kvalitativ! Telle og måle får andre ta seg av. Jeg er nærmest forpliktet til å si det siden jeg nå engang tilhører den antikvariske delen av psykologien som fortsatt befatter seg med fenomen som mening og intensjonalitet.