I store og tilfeldige nettverk der mange mennesker bidrar, kan det plutselig oppstå enighet helt av seg selv.

Det kan skje uten at noen sentral aktør legger føringer og uten at noen har mer dominerende roller enn andre, ifølge en ny studie.

Et eksempel er hvordan navnetrendene idag oppstår, eller hvordan store ideologiske bevegelser har utgangspunkt i at folk treffes og kommuniserer på internett.

Den nye studien, der forskerne rekrutterte deltakere fra internett til et navnespill der de fikk belønning for å bli enige, tyder på at det er hvordan nettverkene er bygget opp, som avgjør om slike normer oppstår eller ikke. 

Først kaos, så orden

Forskerne fra University of Pennsylvania opprettet internettspillet The Name Game, og fikk med seg 24, så 48 og til slutt 96 deltakere fra hele verden til å være med. To og to skulle spille sammen, og hver av deltakerne skulle finne på et navn til en avbildet person. Hvis de ga det samme navnet, fikk de en liten pengesum i premie. Hvis de ikke valgte det samme navnet, mistet de istedet penger, men fikk se navnet som den andre hadde valgt.

Så lente forskerne seg tilbake og fulgte med på det som så skjedde. Ville de til slutt bli enige om ett enkelt navn? 

Først byttet deltakerne spillpartnere innenfor en liten gruppe på fire,som var satt sammen av de geografisk nærmeste naboene deres. I disse små gruppene ble det raskt enighet om et navn innad i gruppa, men naturlig nok ikke på tvers av grupper. Heller ikke i små grupper med fire tilfeldig deltakere fra hele nettverket, ble det orden i kaoset.

Det var først da deltakerne spilte med helt tilfeldige personer fra hele nettverket, og ikke begrenset seg til antallet fire, at alle plutselig ga personen på bildet det samme navnet, ifølge en pressemelding om funnene. På bare noen få runder av spillet hadde de blitt enige.

Enighet ut av ingenting

– Konsensus oppsto plutselig ut av ingenting, sier Damon Centola ved University of Pennsylvania.

– Først var det kaos. Alle sa forskjellige ting, og ingen klarte å samarbeide. Men plutselig så vi at personer som aldri hadde hatt kontakt med hverandre, brukte de samme ordene.

Se Damon Centola forklare hvordan de bygde opp spillet for å undersøke hvordan store grupper meninger kan samordne seg til én stemme:

Beregnet på forhånd

Resultatene fra studien stemmer overens med forskernes egen matematiske modell. På forhånd hadde de prøvd å forutse hvordan nettverkets struktur kunne komme til å påvirke hvordan deltakerne samordnet seg. Utregningene anslo at den tilfeldige sammensetningen av deltakerne ville legge best tilrette for at ett enkelt navn kunne vinne fram.

– Vi var sjokkerte over hvor nært opptil vår modell den menneskelige atferden lå, sier Centola i pressemeldingen.

Han mener at det går an å lære noe om kraften i sosiale nettverk på internett, gjennom denne studien.

Kapasiteten som disse nettverkene har til å få mange til å skifte mening, selv når ingen enkeltpersoner eller organisasjoner forfekter meningsskiftet, antyder at store og uforutsette skifter i felles holdninger og atferd kan bli mer vanlig i fremtiden, når flere og flere mennesker er på internett.

Referanse:

D. Centola, A. Baronchellic, The spontaneous emergence of conventions: An experimental study of cultural evolution. PNAS, 2. februar 2015.