Det sosiale og psykologiske miljøet du blir født inn, i kryper bokstavelig talt inn under huden din, hevder franske forskere.

Forskergruppen har nylig presentert en undersøkelse basert på informasjon om rundt 7500 menn og kvinner i Storbritannia. De forteller alle at de har opplevd flere enn to ulike typer traumatiske belastninger mens de var i alderen 7 til 16 år.

Forskerne har hentet dataene fra den store britiske studien National Childhood Developement Study (NCDS). I studien følger forskere på nært hold livene til en stor gruppe mennesker som er født i Storbritannia i 1958.

Hva har livet gjort med dem?

Forskerne finner at de som hadde opplevd ubehagelige ting i livet sitt som barn, alt fra fysiske overgrep til dårlig ernæring, skåret høyt på et mål for det forskerne kaller «generell slitasje» da de var 45 år. Dette målet sier noe både om helse, kroppsmasseindeks (BMI), inntekt og utdanning.

De ubehagelige opplevelsene i barndommen gir tilsynelatende økt sannsynlighet for både røyking, høy vekt, lav utdanning og lav inntekt. Rundt 60 av mennene i denne gruppen hadde lav utdanning, lav inntekt og en usunn livsstil. 76 prosent av kvinnene hadde en høy kroppsmasseindeks (BMI), røkte og hadde i tillegg lav utdanning og inntekt.

En biologisk forklaring

Mye av sammenhengen mellom stressende opplevelser i barndommen og dårlig helse og levekår i voksen alder, er indirekte.

Det overraskende og kontroversielle i denne forskningen, er at de franske forskerne mener det også gjemmer seg en direkte biologisk forklaring bak den sterke sammenhengen mellom vonde barndomsopplevelser og uhelse i voksen alder.

Også immunapparatet og nervesystemet blir påvirket av å ha en utrygg barndom, tror forskerne. Men å finne en slik biologisk sammenheng er svært komplisert.

Bekrefter stor, amerikansk studie

Det er ikke nytt at forskere finner sammenheng mellom kronisk stress i tidlig barndom og psykisk uhelse senere i livet.

På midten av 1990-tallet gjorde amerikanske forskere en studie av 17 000 voksne i den såkalte Adverse Childhood Experiences (ACE)-studien. Denne viste at helserisikoen i voksen alder øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for tøffe oppvekstvilkår i form av fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk i barndommen, oppvekst blant voksne som misbrukte rusmidler eller hadde psykiske problemer.

Også ACE-studien fant at negative opplevelser i barndommen hadde indirekte effekt på livsstil, inntekt, utdanning og kroppsmasseindeks (BMI) som voksne.

Barndom den viktigste forklaring på uhelse

Dag Øystein Nordanger, psykolog og forsker ved Uni Research Helse i Bergen, mener at denne studien bekrefter noe vi allerede vet: Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen vår. Ikke bare gjelder det den psykiske helsen, men også den somatiske helsen og sykdommer som for eksempel kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes.

– Sammenhengene er uvanlig sterke. I følge forskerne bak ACE-studien er negative barndomsopplevelser faktisk den sterkeste prediktoren for helseproblemer i voksen alder, sier Nordanger.

Etter hvert viser mer og mer forskning at dette ikke bare handler om at man har en tendens til å havne i et dårligere miljø og får en mer usunn livsstil om du er utsatt for belastninger tidlig i livet, forteller Nordanger.

Toksisk stress

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.

– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.

I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress.

Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».

– Her er det mye vi foreløpig ikke vet, men det som synes klart, er at hvis man lever i et miljø med psykisk stress over lang tid, får man en forstyrrelse i utskillelse av stresshormoner som kan ha en nedbrytende effekt på de områdene av hjernen som er viktige for reguleringen av følelser og atferd.  

Nylig fant forskere ved Uni Research ut at evnen til å regulere nivået av stresshormonet kortisol er ute av funksjon hos de deprimerte, og at det kan henge sammen med hukommelsesvikt.

Kortisol er et avgjørende hormon for god helse, men det skal også regulere atferden vår.

– Dette er et stort forskningsfelt i dag, men det er et svært komplisert felt å forske i, forteller Nordanger.

Trygghet er en god investering

Nordanger er glad for at den store amerikanske ACE-studien blir bekreftet i andre populasjoner.

– Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. Det å gi barn gode oppvekstvilkår er den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.

Trygghet er nøkkelordet, mener psykologen.

Hvis du slipper å bruke hjernekapasitet på å beskytte deg selv i barndommen, har du de beste tenkelige betingelsene for god helse i Norge.

– Vi er gode på behandling både av fysisk og psykisk helse her i landet. Men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder å sikre at barn har det trygt i oppveksten sin.

Referanse:

Cristina Barboza Solís, m.fl:  Adverse childhood experiences and physiological wear-and-tear in midlife: Findings from the 1958 British birth cohort, PNAS PLUS 2015