I Norge dør moren i forbindelse med 7 av 100 000 fødsler. I land som Tanzania og Afghanistan er tilsvarende tall 460 per 100 000, ifølge CIAs The World Factbook. Det betyr at risikoen er 65 ganger høyere for at den fødende dør, enten under fødselen eller som følge av komplikasjoner.

Et av FNs såkalte tusenårsmål for hvordan man skal bekjempe fattigdom i verden, var å redusere dødeligheten blant fødende med 75 prosent. I mange utviklingsland vil ikke dette målet lykkes i løpet av 2015, slik ambisjonen var.

Dødeligheten blant fødende er fremdeles høy i mange land. Men enkle metoder kan kanskje berge både mor og barn.

– Å engasjere familien, utvikle en enkel helseapp og styrke undervisning innenfor global helse er blant tiltakene som skal redde livet til flere mødre og deres barn, mener forskere som har kommet med forslag til hvordan dødeligheten blant fødende og deres barn kan reduseres.

Ulike land vil kreve ulike tiltak, men det finnes fellesnevnere, mener Professor Elisabeth Darj ved NTNU og førsteamanuensis Muhammad Zaman fra Boston University. De bruker Tanzania som eksempel på et land der dødeligheten blant mødre og barn er høy.

Svakt helsevesen

I Tanzania går hele 97 prosent av gravide kvinner til helseundersøkelse minst én gang, men bare 43 prosent går de anbefalte fire gangene. Det nasjonale helseprogrammet er justert for å bedre tilbudet og redusere antallet som dør i barsel.

Men ferske studier viser at de gravides bevissthet rundt komplikasjoner er liten.

– Familiene vurderer ofte selv risikoen, og tar lite hensyn til råd. Det betyr at mødre oppsøker helsevesenet sent, og derfor får de hjelp sent, sier Darj.

• Les også: Lærer jenter å ta selvstendige valg

Tilgangen til helsestell er for øvrig svært varierende i landet. I Tanzania bor 70 prosent av befolkningen på bygda. Men 80 prosent av legene bor i Dar-es-Salaam, landets største by.

Allerede i 2002 ble helsevesenet gjort om slik at det skulle legges mer vekt på undersøkelser før fødselen. Men fremdeles er det mye som gjenstår, og planene er ikke gjennomført godt nok. Et svakt helsevesen får skylden.

Engasjere familien

For å bøte på dette er det gjort forsøk på å engasjere vordende fedre og øvrig familie i større grad. De får lære hva slags faresignaler de skal se etter hos den blivende moren og planlegge for fødselen, som når og hvordan de skal ta seg til fødestuen eller kalle på jordmor.

Dette ser ut til å gi en viss effekt.

– Tradisjonelt er det mennene som bestemmer over økonomien i familien. Derfor er det ekstra viktig å få med dem, for at de skal forstå når kona må oppsøke hjelp, sier Darj.

Enkel app

Et håp gir det at hele 56 prosent av befolkningen har egen mobiltelefon.

– Det betyr at det blir lettere å tilkalle hjelp. Smarttelefoner byr på muligheter for å utvikle programmer som kan være til nytte, sier Darj.

• Les også: Norske melkegeiter har blitt gull verdt i Tanzania

Darj og Zaman foreslår å utvikle en gratis, enkel app som kan gi medisinske råd i en form som er tilpasset kulturen i landet, og som er tilgjengelig for flere typer telefoner.

– Appen kan gi familien råd om når det er på tide å oppsøke hjelp, og dermed forhindre forsinkelser, sier Darj.

Darj har håp om at denne appen kan utvikles ved NTNU, som hun mener har de teknologiske forutsetningene, engasjementet for arbeidet og erfaringen fra Tanzania. Universitetet er allerede involvert i flere prosjekter i landet.