Bare elleve prosent av familiene til fireåringer som sliter, oppsøker hjelp. Det viser en ny undersøkelse fra Psyklogisk institutt ved NTNU.

Det er først når barna begynner på skolen, at foreldrene skaffer barnet den hjelpen det trenger. Omtrent 25 prosent av syvåringene har vært innom ett eller flere hjelpetiltak, som for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, skolepsykolog, fastlege eller barne- og familietjenesten.

Professor Lars Wichstrøm og hans kolleger ved NTNU har undersøkt en gruppe på 1000 barn i Trondheim annethvert år siden de var fire år gamle.

De er spesielt interessert i å finne ut hvilke faktorer som gjør at noen får hjelp, mens andre ikke får det.

Noe overraskende er det kanskje hvem som oppsøker helsevesenet. Stikk i strid med undersøkelser fra USA, er det i Norge større sjanse for at barna får hjelp dersom foreldre tilhører gruppen med lav sosioøkonomisk status.

Lav status gir bedre sjanser

Dette gjelder barn av foreldre som ikke har tatt utdanning ved hverken høyskole eller universitet.

Faktisk har disse barna to og en halv ganger større sjanse for at foresatte kontakter hjelpeapparatet enn barn med foreldre i høystatusgruppen.

– Dette må undersøkes nærmere. Kanskje er foreldre med lav sosioøkonomisk status mer vant til å oppsøke det offentlige om det oppstår problemer, sier Wichstrøm.

– Men, det kan også være stigma knyttet til en psykisk lidelse som gjør at foreldre i høystatusgruppen kvier seg.

Atferdsvansker tas mer alvorlig

Undersøkelsen heter Tidlig Trygg i Trondheim og har tidligere vist at rundt sju prosent av førskolebarna sliter med psykiske problemer.

I hovedsak dreier det seg om ADHD, atferdsvansker, depresjoner og angst. Blant de yngste er det svært sjeldent med tvangslidelser, ulike manier og posttraumatisk stressyndrom. Aspergers syndrom er også sjeldent.

Svært grovt sett kan du dele inn barna i to grupper, der hovedproblemet i en gruppe er ADHD eller atferdsvansker, mens den andre gruppen lider av angst eller depresjoner.

Gruppene smelter over i hverandre, men dersom du tar hensyn til det, ser du at det stort sett er dem som har atferdsvansker som får hjelp, mens barn med mer skjulte problemer ikke får det.

– Det er barna med atferdsvansker som blir sett, bekrefter Wichstrøm.

Han sier at disse barna skaper utfordringer ved at trass og kamp blir en del av hverdagen over mange år eller at de slår eller kaller andre barn stygge ting.  

Barnehagepersonalet, foreldre eller andre reagerer dersom barna er vanskelige, mens de som bare er triste eller veldig engstelige lider i stillhet og glipper unna, ifølge forskeren.

– Det kan virke som om små barn bare får hjelp dersom plagene går ut over familien eller fungeringen i barnehage samt at vanskene blir definert som psykiske, sier Wichstrøm.

Referanse

Lars Wichstrøm mfl: Predicting Service Use for Mental Health Problems Among Young Children. Pediatrics, mai 2014. doi: 10.1542/peds.2013-3184